ForumKrangling og konflikter / Sint forelder
  • Sint forelder

    Startet av Mangofisk  én måned siden

    Hei, dette er noe som jeg vil si er litt vanskelig å snakke om, men vil få det ut i håp om å kanskje hjelpe sndre, eller få råd selv.

    Pappa blir ofte veldig sint. Fort sint også. Jeg har minner fra barndommen min der han blir sint og jeg løper opp å gjemmer meg under dyna siden heg følte han var ett troll. Jeg er utrolig glad i pappa, men nå har jeg serr fått nok. Han kan av og til bli så sur på enten meg eller lillebroren min at han kan «slå» oss. Han slo en gang armen til lillebroren min ved middagsbordet når det var brukket, og dro meg etter håretog genseren bortover gulvet og opp starten av trappa. Han har også slått/klaasket på meg så jeg har fått merke. Dette gjør vondt både fysisk og psykisk. Det at han også blir så innmari sur gjør jeg er redd for slt mulig. redd for å si mine meninger, spørre om ting osv. JRG vet dette ikke er vanlig, men føler jeg overdriver. Han er jo ikke abusive.

    En annen ting jeg blir veldig ukonfertalel med er at han av og til kan ta meg på rumpa osv. jeg liker virkelig ikke dette, men tørr ikke si ifra. Er så redd jeg bare innbiller meg alt dette, selv om jeg vet jeg ikke gjør det.

    Han blir også sur på meg eller broren min om vi blir sure eller krangler. Assa han klikker lissm. Selv om vi bare kødder med hverandre. Jeg føler vi alle har litt tendenser til sinneproblemer, spess pappa. Før skyldte jeg på at han ble mobba på BARNE og ungdomsskolen, men det er sbsolutt ikke en unnskyldning for å ha sånn oppførsel mot barna sine.

    Takk for at du leste :)

  • Eksistens 23 dager siden #1

    Hei, dette er ikke greit. Hvis han gjør alt dette er faren din absolutt abusive. Faren din må på sinnemestring, og jeg tror både du og broren din trenger seriøs hjelp. Dere kan få forferdelige traumer av dette. Det er ditt eget valg hva slags tiltak du tar mot dette, men jeg synes ikke du lever i et trygt miljø i det hele tatt. Vær så snill, pass på deg selv.

  • Mangofisk 14 dager siden #2

    Det er jo ikke ofte det skjer, men ofte nok. Er bare så redd for å ikke bli tatt serriøst, ødelegge familieforrholdet eller at han skal reagere negativt på at jeg snakker om det. Føler fortsatt ikke det er så serriøst, men ja jeg er lei.