ForumFamilie, venner og kjærester / Smerte og kjærlighet
  • Smerte og kjærlighet

    Startet av Black sheep  én måned siden

    Dette går under fler kategorier, men tenkte jeg skulle velge den jeg tenker er mest viktig. Jeg ble sammen med en gutt jeg er veldig glad i for litt over fire uker siden. Vi har nesten hengt hver dag siden vi møttes, med bare noen dager i mellom på det meste. Vi klikket med en gang, og vi har det alltid godt sammen, selv om jeg hele livet har slitt psykisk, og har vært igjennom diverse traumer som tærer på meg hver dag. Han har opplevd mye av det samme og jeg er ærlig så stolt av han for alt han har kommet seg igjennom.
    Vi har gått inn med fler avtaler for å ta vare på hverandre og gjøre hverandre bedre. Han har blitt avholds fra alkohol og rus, pluss røyk. Jeg har også blitt enig om å ikke røyke elr selvskade. Det er vanskelig å la vær, men jeg tenker på han mer enn meg selv. Jeg tok min siste røyk da vi gjennomførte den siste avtalen, og kastet resten av pakken, pluss lighteren i samme slengen.

    Jeg ville ikke innrømme at jeg ble avhengig, og så fort som jeg blåser opp røyken, kan jeg ikke forstå hvordan jeg kan like det etterpå. Men det er klart jeg blir fristet på nytt etter kort tid. Jeg vet hvor lett det er å falle ned sammen når man begge sliter, men jeg ønsker ikke det for dette forholdet.

    Det er dager jeg ikke vil slåss mer, men han har gitt meg noe å se fram til. Selv om det bare er å kose i sengen med en serie i bakgrunnen. Han gjør meg bekymret til tider, for at han skal gjøre skade på seg selv som han ikke kan komme videre fra, men jeg vil gjøre det som er i min makt for å passe på han. Det er nesten vondt å akseptere at jeg kan være nok motivasjon for han til å fortsette, men jeg prøver å ta det til meg på en god måte. Jeg er noens verdi til å ikke gi opp, å det er stort.

    Noen ganger kan jeg ligge i armene hans med angst som prøver å lure meg til å trekke unna han, men jeg vet han ikke er grunnen og jeg må bare la det gå. For ikke faen om jeg lar han gå. Forelskelse har aldri føltes bare godt for meg, men det har aldri kommet følelser så fort, å vil ikke miste noe så sjeldent. Psykisk sykdom og forhold er ikke lett, men det er to forskjellige ting. Det må vi huske. Vi smiler og ler, selv med arr som dekker hele kroppen min. Han aksepterer meg, med alt som har skjedd meg.

    Jeg aksepterer han for feilene han har gjort, og de mørke tankene han tørr å dele. Han skremmer meg ikke, han bare gir meg sjansen til å bli en del av hjertet hans, som jeg håper kan lege de sårene andre etterlot.