ForumFamilie, venner og kjærester / Hatar å verre enebarn
  • Hatar å verre enebarn

    Startet av Handballpære1  7 måneder siden

    Hey! Eg e et enebarn og eg hatar det!!!! Eg griner hver uke fordi eg føle meg ensom og alene:( Familien (altså mamma og pappa) min er okei, men litt gal iblant og savner og ha nogen som kan relatere å oppleve familien min med meg. Har heller ikje så godt forholt til pappa. Eg ønska så sykt eg hadde søsken, og tenke på det kvar dag! Itilegg har eg veldig liten familie, sånn tanar og onklar for mamma e også enebarn. Pappa sin familie bor 10 tima unna. Nogen gangar sir vennane mine «du skjønner ikke dette for du er enebarn», og det stikker utrolig i magen. Eg skulle ønska over alt på jord at eg hadde søsken. Det er også utrolig kjedelig på ferier:( Det er ikje så mange enebarn der ute, men kanskje nogen kan relatere:)

    Mvh ensomt enebarn

  • s1407bek 7 måneder siden #1

    Hei!

    Jeg ser for meg at det er veldig ensomt å føle seg alene dersom man ikke har noe man ønsker, det skjønner jeg. Selvom du er enebarn finnes det jo muligheter for å dekke litt av den tomheten du føler på! Det blir jo selvfølgelig ikke det samme som et ordentlig søsken.. men dyr har jo også mye selskap i seg! Når mamma og pappa krangler og du blir redd, så er det kanskje trygt å kunne krype inntil en pelsdott? Det synes iallfall jeg!
    Kanskje er det ikke realistisk for deg i din situasjon å få et kjæledyr, men du kunne jo kanskje mast litt på foreldrene dine om det?

    Vit at du heller ikke er alene med å føle det på denne måten! Mange er enebarn, og noen trives med det, mens andre kan synes det er helt forferdelig!
    Også er det jo slik at det finnes fordeler og ulemper ved det meste.. noen ganger, hvis jeg og søsknene mine krangler veldig så kan jeg der og da ønske at de ikke fantes! Eller hvis familien min skal ut å spise så får alltid den kresene søstra mi velge resturant, det er så urettferdig når hun alltid får velge! Iblant kunne jeg ønske at jeg bare hadde mamma og pappa for meg selv, så slapp jeg all ertinga og klypinga! -men til slutt, så er jeg jo veldig glad i dem alle.

    Kanskje kan du til og med lære litt om deg selv av det!
    At når du blir voksen så vil du lage en stor søskenflokk fordi du selv følte på en ensomhet av å ikke ha det da du var ung. Jeg vet ikke. Jeg synes det er trist å lese at du plages så mye av dette..

    Jeg anbefaler deg å snakke med noen om følelsene dine! Enten foreldrene dine, det hadde jo vært veldig fint og viktig! Eller kanskje helsesykepleier på skolen?

    Ønsker deg virkelig alt godt! Du er sterk, og du er aldri alene!