Fakk meg

Startet av Sosial-angst  11 måneder siden

Hvorfor er jeg sånn her? Jeg har det helt jewelig, inni hodet mitt er det ingenting som fungerer. Jeg begynner og gråte av ingenting, og jeg legger alltid på et smil når jeg er med familien min, det skjer utenatt jeg mener det og jeg vet ikke hvorfor, mamma tror alltid at jeg ikke har det så ille og at jeg greier meg fint. Men jeg legger ikke bare på et smil jeg tuller og kødder osv hele tiden, i dag fant jeg ut at jeg tydeligvis gjør det for mye. Vi spiste mat også skulle jeg helle cola i glasset mitt også spurte pappa om jeg kunne helle til han å så jeg Helge fort sånn at colaen ble død, for moro skyld ellerno. Og så sier han «fyfaen ass, kan du ikke bare gjøre det onkelig» også drar han flasken vekke fra meg også sitter jeg bare der i noen sekunder dør han sier «du trenger ikke og kødde hele tiden» mens han er sint, og nå sitter jeg og gråter på do og de later som om ingenting har skjedd

Anonym1970 11 måneder siden #1

Først og fremst så vil jeg si at det er ingenting galt med deg, men du sitter med mange tanker og følelser, og setter på en maske for at ingen i familien din skal se hvordan du egentlig har det, å det er å ville skjule sin svakhet, sier ikke at du er svak, men man ønsker som oftest å ikke vise sin svakhet for ellers så vil folk synes synd og begynne å behandle deg på en annen måte om du skjønner hva jeg mener.
Jeg tror hodet ditt fungerer greit men det er helt lov å ha det vanskelig, vi alle har det litt vanskelig i blant og det er helt lov og det skal du vite<3 ingen skal dømme deg for hvordan du har det, for du selv vet best hvordan du har det.
Jeg begynner å gråte selv også uten grunn, dette skjer ofte med meg, men det er ikke farlig og ikke uvanlig heller, noen ganger er det godt å få gråte litt, andre ganger gjør det vondt å gråte.. men sånn er det, livet er sånn bare.
Det at moren din tror at du har det greit hele tiden stemmer ikke helt kanskje, det kan hende at hun kan se At du ikke har det helt bra men tenker at du greier deg fint, men grunnen for at hun også tenker at du har det greit kan være det at du setter på en maske for å skjule dine følelser.. og jeg forstår deg godt❤️Du er ikke alene om dette, men vis du hele tiden setter på en maske for å skjule dine følelser så vil det til slutt bli vanskeligere for deg for du velger heller å skjule følelsene dine enn å vise at du faktisk ikke har det helt bra inni deg, du vil dessverre ikke få hjelp dersom du ikke åpner deg, det er veldig viktig at du snakker med noen, en som du ser opp til eller en som du bare stoler på som er trygg å snakke med, jeg har ikke så mye råd å komme med men prøv å åpne deg litt for familien din, fortell litt om hvordan du har det, prøv å legg ned litt den glade masken og heller vise den triste masken som du går med når du er alene, men husk å ikke gå for mye med trist maske foran andre for ellers kan det bli litt for mye om du skjønner.
Ikke gråt<3 det går fint, det er en vanlig reaksjon å gi når man prøver å skjule det vonde man har i seg, tro meg det går fint, vi alle gjør feil i blant og det du gjør er ikke feil, du er sterk! Du kan tulle så mye du vil så lenge du ikke gjør noe dumt :-) jeg heier på deg, håper på svar og husk å snakk med noen, vis ikke du tørr det så råder jeg deg til å ringe til kors på halsen eller andre hjelpe telefoner, bare å søke på ung.no på hjelpetelefoner så kommer det opp, nei mener chat tjenester så kommer det som regel opp telefon nummer også, lykke til! Sender deg varme tanker

.irl.dorodere. 11 måneder siden #2

Du virker super kul!
Endelig noen som er som meg!
Jeg synes at du er veldig modig som forteller dette.
Jeg vet hvordan det er.
Den masken har jeg levd med hele livet mitt, men den faller av litt her og der.
Moren min driver med gaslighting og mental vold så jeg forstår litt hvordan du har det.
Jeg tror at det kanskje er min feil da, eller kanskje ikke, jeg vet ikke lenger.
Hun er så snill til hun bare plutselig hater meg. Derfor faller jeg alltid for at det er min skyld og at hun er verdens beste. Jeg vet ikke om det er sant eller ikke da:)
Ingenting fungerer inni hodet mitt heller.

Du burde prøve ‘vent art’. Det er en måte å få ut alle følelser igjennom tegning. Søk det opp på YouTube eller andre medier:) Jeg tror at det kanskje hjelper litt.

Jeg vil gjerne snakke videre med deg på andre plattformer og sånn hvis du har lyst.
Jeg tror vi hadde blitt ganske gode venner:)
Jeg vet hvordan du har det, jeg hører på deg. Jeg vet at dette suger.
Jeg vil ikke anbefale å snakke med voksne eller lærere, etter som mine veldige grusomme erfaringer med det.
Du er ikke alene.

Lykke til, du er ikke alene.
Hilsen Jente 11(snart 12)

fetfyr 10 måneder siden #3

kjenner meg igjen. Det er lett å bry seg veldig om meningene til folk man vil være nær, og etter hvert kan det ta over mange andre tanker(hvertfall hos meg). Det som funker for meg er å minne meg selv på at jeg er like verd som menneske som dem. Mine tanker og meninger har like stor verdi som deres, og mine følelser og verdier.

vet det høres teit ut, men hjelper faktisk å bare rope det ut noen ganger. Etter å understreke det får liksom andres meninger litt mindre betydning, og da kommer andre ting som å snakke og finne ting til felles litt lettere til.
Uansett så klart er du bra nok<3 fra meldingen virker du som et supert menneske som bryr seg om andre og ser seg selv! kjør på❤️