ForumFamilie, venner og kjærester / Alt er ldelagt
  • Alt er ldelagt

    Startet av Gutt05  8 måneder siden

    Jeg har en veldig fin familie, jeg er veldig veldig glad i alle sammen. Men i sommeren snudde alt seg helt på hodet, jeg bodde i ett STORT hus med sjøutsikt og fin hage med veldig hyggelige naboer. Men moren min hadde tatt med meg på mange visninger på leiligheter i Oslo for hun likte seg ganske godt i Oslo. Men jeg hadde litt lyst til å flytte vekk fra den byen vi bodde i fordi jeg TRODDE jeg ikke trivdes der. Å så kom julaften, jeg åpnet gavene jeg hadde fått osv, men det var en gave til. Jeg åpnet den opp, å der sto det at vi hadde kjøpt en leilighet i OSLO. Å jeg var helt knust men kunne jo ikke vise det når hun hadde kjøpt den, min far syntes deg var en dum idé, å nå som jeg har gått der i 7 uker så er jeg helt utafor, jeg trodde jeg ikke trivdes på den skolen jeg gikk på før, men den skolen jeg går på nå... er et h*lvete. Pappa bodde i leiligheten med meg, men pappa jobbet fortsatt i byen jeg bodde i før. En dag bestemte pappa seg bare for å dra, fordi han trivdes ikke der heller. Pappa var den eneste som holt meg gående, alle di andre vennene mine har begynt på en helt ny ungdomsskole, mens jeg går på en gammel nedslitt ungdomsskole i Oslo hvor jeg ikke trives, når jeg prøver å si til min mor at jeg ikke vil bo i OSLO lenger begynner hun å bli veldig sur og lei seg. Alt hun gjør da er å gå rundt å smelle igjen dører å legger all skyllen på meg. Min far hører på meg. Min mor er egentlig veldig snill og hyggelig, men jeg bare klarer ikke å gå på den skolen lenger, jeg orker ikke å bo i Oslo

    Jeg trenger hjelp, plis send svar.

  • HakunaMatata 8 måneder siden #1

    Hvor gammel er du? Om du er ferdig på ungdomsskolen ville jeg kanskje flyttet ut så fort som mulig. Jeg oppfordrer kanskje til å snakke med en psykolog for å få tankene på plass. Det hjelper. Jeg vil så gjerne flytte ut fra hjemmet mitt og er i en litt lik situasjon, men er bare i niende enda. Prøver å få det beste ut av det da. Det hjelper ofte å henge/snakke mye med venner. Vær litt spontan og gjør det du føler er bra for deg, om det er å rømme hjemmefra eller whatever... Jeg tenker at jeg skal gjøre det jeg føler for, alltid. Der hjelper å skrive dagbok, det gjør jeg.