ForumSelvmordstanker og selvskading / Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger
  • Vet ikke hva jeg skal gjøre lenger

    Startet av Melk.no  2 måneder siden

    Har slitt veldig med selvmordstanker og selv skading i over et år nå og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger, snakker med noen på bup, men det hjelper ikke og jeg tørr ikke å si hva som plager meg, mest fordi jeg er redd for at moren min skal få vite det siden at etter jeg begynte å bli dårlig har jeg ødelagt hennes mentale helse og har så mye skyld følelse for det, og jeg ødelegger hele familien, alle har det dritt pga meg. Tørr jo ikke å si ordentlig ifra om at jeg trenger hjelp siden jeg skader familien min så mye.

  • Anonym011 2 måneder siden #1

    Hvis du har problemer med selvskading, og selvmordstanker er det viktig at du sier ifra. Jeg vet at det kan være vanskelig pga familien din. Men det er mye viktigere at du har det bra. Du burde snakke med noen fks på ung.no eller noe. Bare ikke ta selvmord! Hvis du bare sier til familien din hva som er galt, vil de nok forstå❤️

  • paranoidandroid 2 måneder siden #2

    Hei. Det er kanskje litt sent for meg å skrive dette til deg nå, men jeg håper at du vet at du ikke er alene om å føle at du er en byrde for familien. Det har jeg også lenge følt på pga. at jeg har tenkt at jeg belaster familien min med for mange problemer - men du er ikke en byrde. De aller fleste foreldre ønsker barna sine det beste, så jeg er sikker på at når du har det vanskelig så vil foreldrene dine heller at du skal dele det med dem, istedenfor å bære på alt det tunge alene. Når det gjelder BUP så må man rett og slett bare være åpen og ærlig om hvordan man har det for å kunne få hjelp. Kanskje det kan være lettere å formidle terapeuten din det du sliter med ved å skrive et brev, eller kanskje til og med vise det du har skrevet her? Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, men psykologer/leger har taushetsplikt, så det du forteller dem om blir som oftest mellom dere med mindre de blir alvorlig bekymret. Hvert fall, når du har fylt 16 år, deler de svært lite uten din tillatelse til det, men ofte kan det hjelpe i det lange løp at hele familien er litt involvert i hvordan du har det, nettopp på grunn av at de skal kunne forstå deg bedre og vite hvordan de kan ivareta deg på best mulig måte. Håper at det har løst seg for deg nå, men om ikke så håper jeg noe av det jeg har skrevet kan hjelpe deg.