ForumSelvmordstanker og selvskading / Noen tips? Alt går litt av og på
  • Noen tips? Alt går litt av og på

    Startet av Anonymia  23 dager siden

    Jeg har vært suicidal med gjevne mellomrom siden jeg var 7 (ser ut til å være et gjengående tema her) og nå har jeg kommet inn i en slik periode igjen. Jeg vet godt at mitt liv ikke er min rett og ta, siden jeg ikke er den som blir skadet av det, men av og til bare faller tanken inn i hodet mitt og det er sikkerlig skremmende. Selvskader med gjevne mellomrom på sånn en uke for å stoppe tankene men vil slutte, det er bare så vanskelig. Foreldrene mine skilte seg nylig og eksen min prøvde å ta livet sitt. På toppen av det var ny skole og at jeg må bo annenhver uke med en far som tidligere har vært noe voldelig mot meg, det er stressende. Alt gjør så vondt og mamma tror jeg har panikkangst, men jeg vil ikke selvdiagnosere meg selv. Prøvde å få hjelp via skolen men det er det jævligste jeg noen gang har vært gjennom, fikk terapitime og etter en halvtime spurte de meg om jeg kunne beskrive for dem hvordan jeg ville ha tatt livet mitt, selv om jeg sa jeg ikke ville snakke om akkurat det, skal det være slik? Er det normalt?? Tror jeg muligens har depresjon og panikkanfall, men igjen, vil ikke selvdiagnosere. Har slitt i rundt 10 år med mye vond som volderlig familie, mobbing, venner som tar/prøver å ta selvmord etc. Vet ikke hva jeg skal gjøre, og vil egt bare flytte langt bort. Føler ikke jeg kan snakke med vennene mine heller ettersom de kjenner eksen min og henger ofte med han. Vet det er jævlig teit men får fysisk vondt og hjertet slår for raskt og jeg blir svimmel/rister og vil gråte når jeg ser han, selv om jeg fortsatt elsker ham. Av og til tenker jeg det er bedre å bare forsvinne..... noen som har noen tips? Hvordan får man hjelp som ikke er jævlig? Eller kanskje en diagnose så man kan få noen tabletter til å hjelpe det videre?

  • Augustlife 18 dager siden #1

    Hei(: Det er veldig trist å høre på alt det du har vært gjennom og jeg skulle virkelig ønske at du kunne sluppet det. Jeg har en søster som er suicidal selvom det ikke er helt det samme.. Men viss du hadde vært søsteren min så ville jeg villet at du skulle vite dette: Du er spesiell. Jeg vet det allerede, fordi selvom du har vært gjennom alle disse fryktelige tingene så står du fortsatt, du klarer deg fortsatt. Jeg skjønner at du har lyst til å ta livet ditt, og det føles kanskje som det beste valget, men selvom du kanskje ikke oppfatter det akkurat nå så er mange folk som bryr seg om deg! Du har all rett til å ta ditt eget liv, men du har valgt å ikke gjøre det. Du kan fortsatt ta det.. Men husk at det virkelig er folk dom bryr seg om deg! Og det då tøft det ville vært å kunne vise alle de folka som trodde at du skulle gå under og ikke brydde seg at du fortsatt står! Du. En av de som har hatt det vanskeligst i livet blir ikke påvirket fordi du er spesiell. Du har vært gjennom så mye! Så istedenfor å glemme det som har skjedd (tro meg det hjelper ikke) så tar du heller å husker at det var fortiden, men nå skal jeg ta all selvtilliten min og sette den på riktig spor også skal jeg leve livet. Fordi jeg er god nok.

    Håper det hjalp!