ForumSelvmordstanker og selvskading / Hvordan forteller jeg noen om selvmordstanker og depresjon?
  • Hvordan forteller jeg noen om selvmordstanker og depresjon?

    Startet av EpiskogkulB)  ett år siden

    Jeg er en jente på 14 år. Jeg har slitt med angst (antar det er angst, men har aldri snakket om dette til noen), det jeg tror er depresjon, og nå selvmordstanker. Noen ganger lurer jeg på om jeg bare er oppmerksomhetssyk, men så kommer de dagene hvor jeg virkelig er et par tanker unna å ende det hele. Jeg pleide å være livredd for å ta mitt eget liv for noen år siden, men nå virker det mer og mer som det eneste som vil fikse alle problemene mine.
    Jeg har en kjæreste, en veldig god venn, som har depresjon, og har også slitt med selvmordstanker. Han snakker lite om det, men nevner det i blant. Jeg har veldig lyst til å fortelle noen om hva jeg sliter med, men jeg tørr ikke å fortelle foreldrene mine, eller noen av mine andre venner, fordi jeg får en helt syk følelse av at jeg kommer til å bli dømt på en veldig rar måte som er vanskelig og forklare. Jeg er livredd for hva andre tenker om meg. Jeg tror ikke foreldrene mine hadde forstått hva jeg hadde prøvd å si. Men min kjæreste har vist seg å være mye lettere å snakke med, og han forstår mye mer enn det andre gjør. Den følelsen av å bli dømt, blir annerledes (er fortsatt livredd for å bli dømt), men nå er det ikke på den samme måten, og det føles mye lettere.
    Problemet er at vi pleier ikke å ha så veldig dype samtaler, og noen ganger føles det fortsatt litt som vi snakker sammen med en person man skjenner litt, fra parallellklassen for eksempel.
    Har ikke veldig lyst til å slippe en stor bombe på han, ut av det blå, og spesielt ikke når han sliter med egne ting, jeg vil bare at han skal vite det.

  • jwlrbo 9 måneder siden #1

    Hei.
    Jeg har slitt mye med dette selv og det tok meg utrolig lang tid før jeg turte å si det til noen. men jeg sa det, fikk diagnosen og hjelp. det er er halvt år siden jeg fortalte det og jeg er allerede blitt mye bedre.

    Det beviser bare hvor mye bedre det er p si det til noen isteden får å ha det inni seg. (vet jeg høres ut som en klein voksen nå men jeg er seriøs)

    Du kan for eksenpel si til foreldrene dine som en start at korona har vært vanskelig for din mentale helse og at det kan være lirt å snakke med noen profesjonelle om det. (Bup er et fint tilbud)
    Og du kan etter hvert fortelle kjæresten din om det sakte men sikkert sånn at han vet at han kan snakke med deg om det og du omvendt.

    Det er så mange som har det sånn her, fler enn du tror og du er ikke alene💕 lykke til <3