• Hjelp meg..

    Startet av One_girl  7 dager siden

    Hei<3
    Jeg har aldri skrevet noe her før så jeg tenkte å fortelle litt om meg selv..
    Jeg er en 14 år gammel jente som sliter med ganske mange forskjellige ting, noen av dem er selvskading, selvmordstanker, traumer, angst, tvangstanker, flashbacks og noen andre ting.. (litt for private for å skrive her..) Jeg har slitt psykisk i to år nå og ting har bare blitt værre og værre. For et halvt år siden ble alt mye verre, jeg hadde konstant selvmordstanker, mange selvmordsforsøk, osv.. Jeg har også blitt mobbet fra fjerde til sjuende klasse, og byttet skole når jeg skulle begynne i åttende klasse. Har også hatt en far som til tider har vært veldig sint, og slått sine egne barn.

    Jeg har også opplevd en del traumatiske hendelser pga jeg skulle bli hjelpet av helsevesnet. Den ene gangen sto jeg på en bro og truet med å hoppe, da hadde noen forbikjørende sett meg og ringt politiet. Det kom fem politimenn som holdt meg fast, la meg i bakken, satte på meg håndjern og nesten bar meg inn i politibilen. Det her skjedde bare for jeg nektet å sammarbeide. Etter det kjørte dem meg til legevakten, og der satt jeg med håndjern og fortsatt fem politimenn rundt meg som satt å passet på at jeg ikke ble utargerende eller stakk av. Dette synes jeg var ekstremt unødvendig og misbruk av makten til politiet. Men samtidlig så skjønner jeg litt koffer politiet gjor så dem gjor, for det var kanskje litt nødvendig. Dette er ikke den eneste gangen politiet har brukt makt siden jeg har nektet å samarbeide. På det meste så var jeg i kontakt med politiet tre ganger på noen få uker. Jeg har også opplevd tvang fra andre helsepersonell. Når du er psykisk syk og blir behandlet på denne måten så sitter du igjen med noen forferdelige minner.

    Problemet er at jeg har stått på denne brua her mange ganger, og vet at neste gang kommer jeg til å hoppe. Hva bør jeg gjøre?

    Jeg har også prøvd å fått hjelp; har vært innlagt på BUP, samtaler oss BUP, samtaler med barneværn, lærere, helsesøster, osv.. Men vær så snill ikke si at jeg må snakke med noen jeg stoler på, for det har jeg prøvd i flere år og det funker ikke.. Jeg har prøvd alt jeg kan prøve, men har gidd opp. Men samtidlig så vil jeg egentlig ha hjelp, alt jeg gjør er et rop om hjelp. For jeg vet at får ikke jeg mer hjelp snart, så kommer jeg snart til å være død.

    Jeg hadde satt stor pris på visst du hadde tatt deg tid til å lese gjennom og skrive en kommentar. Dette er mitt siste håp for å få hjelp! Og det hadde hjulpet veldig om noen la igjen en kommentar. <3

    Klem fra One girl<3

  • Absolutt Ingenting 5 dager siden #1

    Kjære deg <3 <3 <3
    Det gjør fysisk vondt for meg å lese det du skriver. Jeg skjønner veldig godt at du ikke synes dette er lett.

    Det er veldig vanskelig å vite hva man skal skrive til noe så sterkt som dette, men én ting vil jeg i hvert fall at du skal vite. Og det er at du ikke er alene! Jeg vet at det kan føles veldig ensomt når man opplever slike vonde ting, og i tillegg sliter psykisk, men bare husk på at du ikke er alene, selv om det føles sånn. Jeg vet ikke om du har noen venner som du stoler på, eller om du ikke har det, men uansett vil jeg at du skal vite at du kan skrive til meg her når som helst. <3

    Skriving er forresten et veldig godt råd for å takle vanskelige ting. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort uten dagboka mi. Den har virkelig hjulpet meg enormt. Selv om det kanskje (til å begynne med) virker kunstig og rart å skulle legge ut om følelsene sine til en bok, er det faktisk veldig befriende. Jeg anbefaler det på det aller sterkeste! Skaff deg noe å skrive på (det kan være en vanlig skolebok, ark, en fancy bok, servietter, gamle kvitteringer), og test det ut! Anbefaler at du bruker en bok, da, for da er det lettere å finne tilbake til det du har skrevet tidligere. Og for all del: Du trenger ikke gjøre det hvis du ikke vil! Det er bare en oppfordring og et forslag :)
    Uansett: Grunnen til at det kan være veldig lurt å skrive dagbok når man ikke har det helt topp, er at dagboka blir som en venn. Om man ikke har en venn fra før, lager man seg en. Og det flotte med dagbokvennen er at den forstår alt du tenker og føler. En annen fin ting med den er at når man skriver i den, får man bearbeidet tankene, og man kan komme nærmere til selve "kjernen" i problemet med situasjonen man er i. Og når man har funnet "kjernen" i problemet, er det kanskje lettere å gjøre noe med det. Gir det mening? Håper det. Hvis ikke- si ifra, så skal jeg prøve å forklare det på en annen måte. :)

    Poenget mitt er i hvert fall bare at det kan være veldig lurt og fint å skrive dagbok! Og for all del: Gjem den godt, slik at du kan være trygg på at ingen finner den. Da kan du skrive akkurat hva du vil. :) Hvis det er tryggere og lettere for deg, kan du også prøve å skrive ned alt negativt du tenker på på en lapp og brenne den/ rive den i tusen biter etterpå. Dette er også en fin symbolsk handling. :) (Hvis du brenner den, gjør det under kontrollerte forhold, da. ;) I nærheten av masse vann eller et fuktig sted kan være lurt.)

    En annen ting som har hjulpet meg masse i vanskelige situasjoner, er å høre på musikk. Liker du musikk? Har du noen sanger/ artister/ band som du er ekstra glad i? Håper det! Uansett: Jeg synes musikk er helt fantastisk! Det går rett inn i sjela mi, og gjør noe med meg. Av og til, er det eneste jeg vil å høre på musikk, og det hjelper meg enormt. Så: test det ut, hvis du ikke allerede gjør det. :)

    Enda en ting som pleier å hjelpe meg når jeg har det tungt er å gjøre ting jeg liker å gjøre. For meg kan det for eksempel være å spille gitar, se filmer eller serier, lese bøker, (høre musikk og skrive dagbok, selvfølgelig ;)), tegne eller late som om jeg er kunstnerisk, eller å bare sitte og forsvinne inn i PC-en og internett. Uansett hva det er du liker å gjøre, om det er å trene, være sosial, lese bøker, jobbe med skolearbeid, eller hva det måtte være, anbefaler jeg deg å gjøre mer av det. Når man gjør ting man liker, er det lettere å glemme verden rundt seg og problemene sine, og man lever mer i "nuet". Det er noe jeg tror alle kan ha veldig godt av.

    Jeg må dessverre gå nå, men vil du skal vite at du kan kontakte meg her anytime! Lover å være inne her og sjekke ofte <3 . Og du? Hvis det føles rart for deg å skrive dagbok i en bok, kan du jo kanskje prøve å skrive en form for dagbok her inne? Haha, det er bare et forslag, altså. :)

    Helt på slutten har jeg et par spørsmål til deg som har lite med dette temaet å gjøre:
    -Når følte du deg sist skikkelig glad?
    -Hva var det beste som skjedde denne uka?
    -Hva var det verste?
    -Hvis du skal beskrive drømmelivet ditt, hvordan er det? (Altså drøm som i ideal eller mål, ikke det man gjør når man sover :))
    -Hvilke små ting gjør hverdagen din bedre?
    -Hva er positivt med å leve?
    -Hva er det mest irriterende spørsmålet du kan få?
    -Hvis det var én ting fra fortiden din du kunne gjøre om igjen på en annen måte, hva skulle det vært?

    Dette svaret har blitt aaltfor langt! Sorry! Skal avslutte nå. Men ikke nøl med å kontakte meg her, da <3 Og vit at jeg har tro på deg. Ikke gi opp! Jeg tror virkelig at du kan klare å komme deg gjennom dette og få det mye bedre. Du virker som en veldig sterk person. Skulle likt å kjenne deg i virkeligheten. :)

    Mange klemmer fra meg <3

  • One_girl én dag siden #2

    Kjære Absolutt ingenting! <3
    Tusen takk for du tok deg tid til å lese gjennom innlegget mitt og kommentere det, det betydde mye <3 Jeg blir glad vær gang jeg ser noen andre "der ute" som bryr seg. :)

    Jeg har også fått erfart at skriving kan hjelpe, har brukt det en del. Visst det er noe jeg synes for eksempel er for vanskelig å fortelle, har jeg skrevet det ned og gitt det til den personen jeg ønsket å si det til. Jeg har også prøvd dagbok, og skriver fortsatt litt i den. Det har også hjulpet meg :) Så tipset ditt som var å skrive ned ting, har jeg allerede prøvd, og holder fortsatt på med det. Så det har jeg gode erfaringer fra :)

    Jeg skjønte hva du mente med at visst du skriver kan du komme nærmere kjernen i problemene. Jeg har gode erfaringer med det også :) Jeg har også opplevd å blitt bedre kjent med meg selv gjennom skriving. Og det er jo bare bra.

    Jeg elsker musikk og hører på det hele tiden. Jeg har ingen favortitt sanger/artister eller band som jeg er ekstra glad i, hører på det meste. Har du noen forslag? Har også opplevd at musikk har hjulpet meg mye gjennom livet. Er jeg lei meg, hører jeg ofte på musikk som kan få meg i bedre humør og det har hjulpet mye. :) Du har helt rett i at musikk går rett inn i sjela og gjør noe med meg/deg, har opplevd det :)

    Å gjøre ting som jeg liker å gjøre når jeg har det tungt har også hjulpet veldig :) Noen eksempler på ting jeg pleier å gjøre er; spille piano, klatre, synge, gå en tur, se film, tegne eller skrive ned ting. Jeg skal prøve å gjøre mer av det, for jeg har jo opplevd at det hjelper. :) Når jeg gjør ting jeg liker glemmer jeg det vonde, gjør du også det?

    Sist jeg følte meg skikkelig glad var for noen dager siden da jeg var ute med en vennine og shoppet. Slike ting hjelper veldig, og gjør meg alltid i mye bedre humør. Det beste som skjedde forrige uke var nok at jeg greide å klatre en rute i klatreveggen der jeg klatrer, som jeg aldri hadde trutt jeg skulle klare. Da fikk jeg skikkelig mestringsfølelse :) Det verste var at jeg hadde en episode med politiet. Der skjede ca det samme som jeg har skrevet om her. Visst jeg skal beskrive drømmelivet mitt, så er jeg politi, har en familie (2-3 unger) og besteget mange fjell.

    Noen små ting som gjør dagen min bedre er for eksempel trening (klatring), gå tur, vere med venner, spille piano, osv.. Er egentlig ganske mange ting. Akuratt nå så er det veldig vanskelig å se hva som er positivt med å leve, men jeg har jo mange mål og drømmer som jeg vil oppnå. Det mest irriterene spørsmålet jeg kan få er; "Går det bra?", jeg liker egentlig ikke det spørsmålet. Når folk spør om det, pleier jeg som oftest å si ja.

    Svaret ble ikke altfor langt, det går bra :) Jeg skal huske på at jeg kan kontakte deg visst jeg føler for det <3 Jeg er også inne her ganske ofte, så du kan kontakte meg også <3 Jeg er glad for å høre at det er noen der ute som har tro på meg, det betyr mye <3 Jeg skulle også ha likt å kjenne deg i virkligheten, så derfor håper jeg vi kan bli litt kjent her :)

    Klem One girl <3