ForumSelvmordstanker og selvskading / Fra levende kjøttdeig til å ville beholde arra for alltid
  • Fra levende kjøttdeig til å ville beholde arra for alltid

    Startet av Vinternatt  5 måneder siden

    Vanligvis ville man ha insett at ting ikke var bra og snudd før det gikk for langt,men ikke alle klarer dette. Etter hvert forsvinner selvbilde og selvtilliten, det er bare den første steinen i steinraset. Så føler man seg etter hvert bare verdiløs, mislykket, maktesløs, håpløs, at man ikke er bra nok. Til slutt hater du absolutt ingen ting annet så mye som du hater deg selv. Du føler deg som en liten verdiløs yngel som bare fortjener straff. Fortjener ikke å ha det bra, bare å straffes. Det finnes så utallige mange måter å straffe seg selv på, som for eksempel sulting,kutting,brenning, verbalt osv.
    Selv endte jeg opp med kutting. Først bare noen enkle kutt i den ellers lysehuden,men de ble flere og flere og kom raskere, det ble nesten 3 måneder hvor det var daglig. Men på en 4 månders periode ble det maaange hundre kutt som var skrevet inn i huden, akkurat som ord som skrives ned på papir. Man følte seg som en levende kjøttdeig, det kunne jo ha noe med at veldig store deler av begge armene og begge beina var "dekkorert" med striper eller strimler som på kjøttdeigen. Uansett hvor mange ganger blodet har rent i stride bekker fra helt ferske kutt klarer man ikke å forholde seg til det, man knapt får med seg at det har skjeddd. Og du klarer ikke å få med deg det som skjer rundt deg heller, du har blitt helt fjern til deg selv, verden rundt deg og livet. Denne fjernheten er ikke så samarbeidsvillig den bidrar til at kaoset i hodet blir en enda større floke av løsetråder. Jo mere man grubler på det, hvor flere løse tråder vikler seg inn i floka. Løse tråder som hvem er jeg?hvorfor er jeg her?hvorfor orke å fighte videre når alt allikevel er håpløst?. Du kommer ikke unna, men tida kjører for fort så man må styre med den floka i vær og vind, dag inn og dag ut. Så plutselig tar tiden en pause og det blir snurret en sløyfe rundt floka. Plutselig vil man ikke at kutta skal forsvinne. Greit kutta skal få lukke seg, men arra kan gjerne få bli for resten av livet. Man ønsker å beholde dem alle fordi dem forteller en historie. En historie av hva man har gjennongått. Er det bare meg som føler dette, altså at man vil beholde alle arra etter kutting for å vise at det er/ har vært en del av livet mitt? I så fall hva har dere gjort for at arra ikke skal forsvinne

  • Anonym_girl 3 måneder siden #1

    Det blir nok berde etter vært🧡

  • edgyy 3 måneder siden #2

    jeg føler helt likt som deg. venninna mi blir drit sur når jeg sier "jeg bryr meg ikke om folk ser arra mine. det er en del av meg. det er en delv av hva jeg har opplevd, vært igjennom"

    jeg er ikke stolt over hva jeg har gjort. ikke i det hele tatt, men jeg forsetter med det uansett, for hvem bryr seg? ikke jeg iværtfall.
    huden min er en del av meg. arra er en del av meg.

    det høres ut som du har gjort det kjempe dypt. det har ikke jeg, kanskje litt. men ikke veldig, hadde kwnskje gjort det hvis jeg ikke var redd for hva familien min tenkte.

    Men husk, du er sterk. Hvis mange andre kommer seg igjennom det, så klarer du det også. Jeg har troen på det, og du er elsket av så mange folk. Hvis du noen gang trenger noen å snakke med så kan du snakke med meg:) (jeg kan bare lage en ny dnap bruker elns)

  • Linkslels0230 2 måneder siden #3

    Du skal vite at eg dag blir det bedre! Støtter deg jente 15 og har vert innlagt for spiseforstyrrelser to ganger og selvskader selv

  • suicidal04 2 måneder siden #4

    kg støtter deg men jg er enig i alt du sier men min situasjon forverres nå sliter jg med selvmordstanker, problemer med familien og barnevernet er involvert, selvskading