ForumSelvmordstanker og selvskading / er det bare meg???
  • er det bare meg???

    Startet av ensomoglei  én måned siden

    Livslysten min er ikke til stede nå. det er ikkje noe gøy. jeg starta med selvskading når jeg begynte på vgs og har holdt på med de i snart 2 år. det er ikke mye, men de skjer. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med livet mitt. det er så mange valg jeg må ta fremover og jeg er så redd for å velge feil. av og til er det godt å bare flykte fra alt de vonde, men det har jeg ikke kunnet gjort på 2månder. jeg vet jeg trenger hjelp med å komme meg opp frå denne dype plassen, men jeg tørr ikke snakke med helsesøster, lege, eller noken andre enn noen få av vennene mine. det er veldig vansleig nå og jeg vil ikke leve, men jeg vil heller ikke skuffe de jeg er gla i ved å ta livet mitt.

  • stressedlilfatclump 24 dager siden #1

    Det er ikke bare deg<3 jeg har vært langt nede i gropa i noen år nå, med depresjon og angst, men jeg vil bare si noen ting. For det første har alle alltid sagt til meg at det er selvopptatt av meg å ville dø fordi det er så mange som er glad i meg. Dette er bare bullshit, for man skal ikke bare holde seg i live for å ta vare på alle andre. Man skal finne en måte å leve på som er for DEG, du skal være hovedpersonen i ditt liv. For det andre vil jeg si at det hjelper mer enn man tror når man finner den rette å snakke med, dette sier jeg av erfaring. Jeg har hatt både gode og dårlige opplevelser med psykolog, men den psykologen jeg har nå trives jeg utrolig godt med, og det er nesten et lite høydepunkt i uka å få luftet litt av tankene mine. Jeg skjønner at det er skummelt å ta kontakt med lege eller helsesøster, men noen ganger trenger man litt mer hjelp for å bli bedre. Jeg heier på deg, lykke til!<3

  • Pringlesisgood 20 dager siden #2

    Hei, jeg har ikke veldig god tid til å skrive til deg. Men jeg skjønner deg godt, du er i en vanskelig tid og disse valgene utgjør kanskje livet ditt. Ikke ta ditt eget liv, det er ikke verdt det. Det blir bedre. En eller annen gang, vil du se tilbake på denne tiden å kjenne en lettelse over hele deg. For meg tok det 2 år å komme meg gjennom dyp depresjon med selvskading. Jeg kom meg gjennom det alene/med venner. Så ikke la noen fortelle deg at voksne må hjelpe deg ellers går det ikke. Selv om det er veldig lurt. Jeg synes som du forklarer det at du burde prøve å finne små ting i hverdagen som kan hjelpe deg. En liten tur med en venn der dere snakker ut, trening, tid med kjæledyret ditt om du eventuelt har et eller gå for å bade ute i havet (det føles veldig forfriskende). Finn ut hva du kan gjøre for andre, hva dine drømmer er osv. F.eks du kan finne ut om du vil bli medlem av røde kors, eller hjelpe en katteorginisasjon som virkelig trenger det. Da vil du føle deg bedre på en eller annen måte. Du vil nok føle at noen trenger deg og virkelig setter pris på deg.
    Når jeg var i denne triste tiden kom jeg meg «tilbake» ved å tilbringe tid med venner å finne små ting hverdagen som jeg nevnte over.

    Håper noe av dette vil hjelpe❤️