ForumSelvmordstanker og selvskading / Angst og selvmordsforsøk
  • Angst og selvmordsforsøk

    Startet av Hihihih  11 dager siden

    Jeg har sosial angst, og er redd for alle mennesker. Det har vært sånn i noen måneder nå, og jeg begynner å bli utrolig sliten av det. Jeg har ikke sovet på 2 døgn, og jeg er til bry for alle vennene mine, og sikkert kjæresten min også. Jeg hater psykologer! Hva er vitsen med å snakke om problemene sine med en man aldri har møtt før. Det hjelper jo ingenting. Jeg prøvde å ta selvmord for en måned siden, fordi at jeg ville ut av denne dritt verdenen. Legene, mamma, pappa, og en psykolog trodde de «visste» hvordan jeg hadde det, og hvorfor jeg gjorde det. Hvordan kan de vite det!? De sa «dette er et rop om hjelp» Nei, det var ikke et rop om hjelp! Jeg ga opp det håpet for leeeeenge siden... Jeg ville bort herfra. Hvis de vet mye mer av hvordan jeg tenker en meg selv, hvorfor kan ikke de bare ha de teite møtene sine for seg selv, og snakke om hvordan jeg har det. Jeg måtte bare si at det var et rop om hjelp, Moe det egt ikke var. Men jeg orket ikke alt maset. Lærerne mine tror bare at jeg sliter med angst, men egentlig vil jeg fortsatt ut av denne verdenen. Hva er vitsen i å leve hvis du hater foreldrene dine, deg selv og klarer bare på p tenke på angst døgnet rundt. JEG LIDER JO!! Mamma og pappa sier at de vil det beste for meg, men hvis de faktisk gjør det hvorfor lar de ikke bare meg gjøre det som er best for meg. Å komme meg vekk herfra. Det er ikke selvmordstanker jeg har, men jeg orker ikke mer av dette. Burde jeg fortelle læreren min? Og hva ville dere gjort? Jeg har vel egentlig et lite håp igjen, og jeg har familie som er glad i meg, og venner, og kjæreste. Jeg orker ikke tanken på å forlate lillebroren min som jeg er så glad i. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg har mistet meg selv.