ForumMin psykiske helse / Psykisk sliten
  • Psykisk sliten

    Startet av Mental health strong  4 måneder siden

    Hej, jeg er psykisk sliten. Trivdes ikke på skola, diagnosert med mild depresjon på bup og de avlutat samtalen siden de mener helsesøster er riktig til å hjelpe meg med mild og fordi bup tar seg om de med høyere grad enn mild. Har blitt verre føller jeg, helsesøster hjelper ikke, føler jeg sliter med sosial angst og angst og mer depresjon enn når jeg var Hos bup. Var i oktober jeg ble ferdig med bup og skal kanskje bli henvist igjen. På tirsdagen som var (uke 48) klarte jeg å si til mamma om selvmordstankene mine og at jeg har selvskadet meg for 2-3 måneder siden. Jeg sa jeg ikke huska hva jeg gjorde det med for jeg vil glemme selvskadingen. Selvom jeg husker hva jeg gjorde det med. Mamma vil at jeg ikke skal være så mye på rommet mit og være mer sammen med familien for de er glad i meg. Vet de er glad i meg men jeg elsker å være på rommet mitt. Har ikje planer om selvmord har bare hatt tanken å det vil jeg ikke ga. På timtij sa får jeg opp bare skjønne triste videoer sånne drepsjon videoer, å det var en video som på min for you der det sto «folk sier man skal sove 8-9 timer men angsten min sier ikke sov, depresjonen min sier sov 12 time og sosial angsten min sier sov 24/7 (trur værtfall det var sosial angst. Det var værtfall noe med sosial) nei jeg selv djagnoserer ikke med sosial angst og angst. Jeg sier jeg føler at jeg har det, skal bli henvist til bup på nytt pga depresjon og skal sjekkes for angst of sosial angst. Ja vet det forskjell på de og at det fint flere angst typer! vennina mi slitter selv med angst/depresjon og litt spiseforstyrrelse. Å hun trur/ trudd jeg har blitt/Er blitt påvirka av henne. Faren, stemoren trudde også det har hun satt til meg, Hun vennina mi prøvde overdose nest side skole dag før sommer ferien å det gjorde hun på skolen i friminuttet. Jeg trudde hun hadde vondt i hodet for hun tok Paraceter Og var ja vet ikke hva jeg skal si. så jeg sa vil du få mine to paraceter som jeg har liggende i sekken. Hun sa ja og jeg ga de til henne. Meningen min var hun skulke ta 1 og spare den andre tilfelle hodepinen ikke gir seg. men hun tar begge å sier du lar meg gjøre det å da skjønte jeg hva hun mente. Å jeg sa jeg vil få de tilbake hun sa ei og tok litt mer Paracet for hun hadde tydelig vis mer i sekken sin. Hun ble sendt på legevakta med faren sin. å jeg sendte melding til moren min Å fortalte jeg hadde skyld følelse. Sa i fra til læren min som jeg hadde time med det etter det skjedde. Jeg hadde norsk og norsk læren min var læren til vennina mi (vi går i forskjellige klasser) mamma ringte miljø læren på skolen å snakka med han å. Mamma og miljø læren spurte om jeg ville dra hjem dra skolen. Miljø læren spurte fordi mamma lurte på om jeg vill å sa dertil miljø læren. Pappaen min kunne hente meg hvis jeg ville skrev mamma på meldinger. Men jeg ble værende på skolen for var 2 timer igjen. Vennina mi overlevde heldig vis men hun har lyst til dø forsatt. Dette skjedde rett før sommerferien da jeg var ferdig i 8 klasse og går nå i 9 klasse. Men har forsatt skyld følelse

  • supportjenta1 4 måneder siden #1

    Hei!
    Takk for din åpenhet. Det er bra du ikke har planer om å ta selvmord! Livet er verdt å leve, selv om det er litt tøft noen ganger. Har du prøvd å snakke med psykolog? Psykologer har forskjellige tankemåter enn helsesøstre, så jeg tror du burde prøve ut det. Har du en fastlege? Kanskje du kan spørre fastlegen om han/hun kan henvise deg videre til psykolog.
    viste moren din deg at hun forsto hvordan du hadde det med selvskadingen? Av og til må du si det detaljevis slik at moren din forstår.
    Jeg leste om sosiale medier der. Du må vite at sosiale medier viser bare den perfekte siden av andre, så alt er ikke sant der. Du må ikke tro på alt som står der. Ung.no for eksempel er en troverdig kilde som du kan bruke.
    Etter det jeg har lest om den delen, så er det ikke din feil at venninnen din tok overdose med paracet. Det er hennes handlinger, som hun må komme ut av, du trenger ikke å hjelpe henne, når du strever med ditt. Jeg skjønner at du er bekymra for venninnen din, men jeg syns du burde snakke med en voksen om venninnen din, slik at hun kan få profesjonell hjelp. Dette er ikke ditt ansvar.
    Hvis hun blir sur på deg når du sier ifra til en voksen, så lar du henne gå til hun får den hjelpen hun trenger. Jeg tror det vil være både bra for deg og henne at dere får profesjonell hjelp til å få det bedre.

    Masse lykke til.
    Klemmer.