ForumMin psykiske helse / Jeg vil bare ha det bra
  • Jeg vil bare ha det bra

    Startet av deprimert.jente04  2 måneder siden

    Jeg er lei av å gråte og jeg er lei av å begrave hodet i puta for å ikke skrike. Jeg er lei av å hive etter pusten og fake et smil.

    Jeg har nemlig et bra liv. Jeg har flere venner en bra familie og burde på alle måter hatt det bra. Men det har jeg altså ikke. Uansett hvor mye jeg ønsker, av hele mitt hjerte å bare være glad i meg selv og livet, så er det ikke sånn. Jeg vet at jeg holder ut til alt blir bedre. Men jeg vil vite når ting blir bedre, for jeg orker ikke å huske ungdomsårene mine som triste. Jeg vil bare ha det bra.

    Jeg føler meg ubrukelig, dum, unødvendig og patetisk. Jeg skulle ønske jeg var en annen, alt er bedre enn meg selv. Ikke fordi jeg hater kroppen eller livet mitt. Jeg hater måten jeg tenker. Jeg hater at jeg ikke greier å gi faen. Jeg hater meg selv fordi jeg vil gi opp. Fordi jeg noen ganger ikke vil våkne opp. For jeg vet at livet mitt det blir nok ikke bedre, og den tanken knekker meg.

    Jeg er en 15, snart 16 år gammel jente som drikker en gang i uka. Og ikke et glass nei. Jeg drikker til jeg faller bare jeg skal gå en meter. Jeg drikker til jeg kaster opp og jeg drikker til jeg blacker ut. Men poenget mitt er at jeg liker alt bedre når jeg er full. Nettopp fordi jeg synes jeg da er en bedre versjon av meg selv. Selvtilliten strømmer på, jeg blir eventyrlysten og gleden bobler i hele meg. Dessverre kan jeg ikke drikke hele tiden, for ja jeg vet godt at det ikke er bra for meg.

    Så akkurat nå er jeg stuck. For jeg vil ikke dø, men jeg vil ikke leve. Jeg vil ikke gi opp, men tanken på å fortsette gjør at det verker i hele meg. Jeg hater meg selv mer enn noe annet, og uansett hvor mange gutter som sier jeg er pen, fin eller deilig så føler jeg meg ikke bedre. Jeg trenger ingens bekreftelse bortsett fra min egen. Men den sitter alt for langt inne. Ja noen dager har jeg det bra. Noen dager er selvtilliten på plass og livet virker herlig. Åpenbart er det ikke det nå. I dette sekundet har saltvannet fra tårene mine tørket på kinnene mine og jeg føler meg lost.

    Så da lurer jeg på. Er det for mye å spørre om? Hvorfor kan ikke jeg ha det bra? Ja jeg skjønner at alle har oppturer og nedturer. Men hver gang noe går bra, så går det ned igjen for meg. Og for mange andre. Kanskje vi er stuck sammen? Jeg liker å tenke det hvertfall.

    sry for en lang og dum tekst.

  • støttejenta 2 måneder siden #1

    Hei,
    Du trenger ikke å beklage. Jeg skjønner veldig godt hva du mener, for jeg opplever nesten akkurat det samme. Jeg skal ikke si å bare være glad i deg selv, for det er ikke riktig ordbruk, istedenfor vil jeg si: bare hold ut! Du er så fantastisk, tøff, og sterk. Du kommer til å klare deg.
    Så leser jeg her, at du drikker. Jeg drikker ikke, men jeg skjønner veldig at det er lettere når du drikker, og at det føles som om du får bort tankene dine, du blir energilysten. Du er i din egen boble. Har jeg rett?
    Du skriver at du bare vil ha det bra.
    Vet du hva psykisk helse er? Alle har sine meninger rundt det temaet, men for meg er psykisk helse alle tankene og følelsene som vi mennesker har. Når vi har en dårlig psykisk helse, kan det enten forsvinne etter en periode eller vare i lang tid. Når det varer i lang tid, da er det viktig å oppsøke hjelp hos helsesykepleier, sosiallærer, eller psykolog, for vi er ikke skapt for å gå rundt og bære på det vonde alene veldig lenge.
    Livet er både positivt og negativt.
    Når jeg ser i ditt ståsted, så virker det som om du faker et smil, fordi du bare vil ha det bra. Jeg dømmer deg ikke, men jeg syns at du trenger et lite dytt av meg til å fortelle noen voksne på skolen, en venn/venninne eller familien din; de du stoler på, om hvordan du egentlig har det. Du kan vise det du har skrevet her, for å starte samtalen.

    Vit at du er god nok som du er. Lykke til!
    Klemmer