ForumMin psykiske helse / jeg vet jeg trenger hjelp
  • jeg vet jeg trenger hjelp

    Startet av Anonym98765  4 måneder siden

    hei! jeg er en 15 år gammel jente som sliter mef utrolig mye. Da jeg var 11 år skilte foreldrene mine seg og alt ble svart for meg, jeg ble også litt små mobba av guttene. Jeg husker de kalte meg «feit» og styggere ting, men jeg har likevel alltid vært en av de «populære» på trinnet. Når vi begynte på us ble ting bare vanskeligere, selv om folk ville se på meg å tro jeg hadde alt, var jeg helt tom på innsiden. Jeg fikk panikkangst da jeg var 14 år og selvmordstanker som følger av dette. Jeg har alltid tenkt på at ingen vil ha meg der, og at selvmord ville være den enkleste veien ut av det. Men bestefaren min har flere ganger prøvd å begå selvmord og jeg har tenker hver gang at det er feigt. Så jeg vil ikke gjøre det jeg vil ikke være feig! Oppå alt dette her har jeg selvtillit på bånn, hver gang jeg ser meg i speilet ser jeg et stygg, feit blubbe. Jeg vet at foreldrene mine syntes jeg er overvektig, fordi pappa og stemoren min nevner det ofte. De sier det ikke direkte, men sånne små stikk hele tiden. Jeg er sp mye trist at jeg nesten ikke klarer p spise, det er helt jævlig. Jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg, plis hjelp

  • Jorbær74 2 måneder siden #1

    Hei, dette høres veldig vanskelig ut. Jeg har også skilte foreldre og vet at det ofte er veldig tøft, spesielt om foreldrene ikke snakker mye med barna om det før og etter. Jeg tror du ville hatt godt av å snakke med noen om disse tankene. Helsesykepleier på skolene kan hjelpe med sånne ting og har taushetsplikt! Det betyr at de ikke kan si videre det du sier til dem. Om andre er slem med deg på skolen eller gjør at du blir lei deg, er dette viktig å ordne opp i. Du fortjener ikke å ha det sånn. Jeg anbefaler å snakke med læreren eller rådgiveren på skolen din, eller en forelder/tante eller onkel/miljøterapaut etc. Noen ganger føles det som å ta det videre vil gjøre det verre, men det er verst å sitte med det alene. Det er kjempeviktig å få hjelp når man har selvmordstanker og mye angst. Det er veldig vondt å slite med. Jeg har selv slitt med sånne tanker før. Selv om det ikke føles sånn så blir det bedre. Jeg lover. En ting som hjalp meg mye var å tenke at om alt var meningsløst, så trengte jeg ikke bry meg hva andre sier. Jeg kan gjøre hva jeg vil. Og dessuten, så skal vi alle dø til slutt uansett, det er bedre å leve så lenge man kan og så hvordan verden endrer seg. Du kan eventuelt ringe Ungdomstelefonen, røde kors telefonen, eller til og med 113 hvis du tror kan skade deg selv. Jeg syns det er modig av deg å skrive her! Vit at du er bra nok og verdt nok uansett hva andre sier. Når det kommer til kropp, så er det helt vanlig å ikke føle seg fornøyd med den i den alderen du er i. Om pappa sier ting som sårer deg, burde du si ifra. Kanskje skjønner han ikke at det er sårende for deg? Kanskje det er en misforståelse? Om det fortsetter etter du sier ifra, si det til mamma eller en annen du stoler på. Det er ikke greit at foreldre sier stygge ting til barna sine. Som sagt: snakk med helsesøster, en voksen du stoler på, et eldre søsken/søskenbarn eller lignende. Håper du lar deg selv få hjelp og får det bedre snart. Masse lykke til!
    - Gutt (18)