ForumMin psykiske helse / Jeg er tom for krefter.
  • Jeg er tom for krefter.

    Startet av Hihihih  2 måneder siden

    Hei! Noe jeg vet jeg har problemer med er å pushe meg selv. Jeg er dårlig til å gi alt og bruke mye krefter på ting, som f.eks løping, trening osv...osv...men jeg tenkte litt og jeg har jo mange andre problemer jeg sliter med som: angst, selvskading, stress og overtenking. Det tar mye av energien min, spesielt når det går ut over søvn og skole, og det er et tegn på at jeg er sliten når jeg glemmer å spise mat. Jeg tenker at jeg må bli bedre til å pushe meg selv, men jeg pusher meg selv hele tiden. For hvert sekund som går eller hver dag som går, pusher jeg meg selv til å klare litt mer av livet. Jeg samler sammen den lille energien jeg har igjen og pusher meg selv til jeg er så sliten at jeg hallusinerer. Når jeg gjør selvskading er det fordi at jeg ikke har noe mer å gi. Jeg har brukt opp energien min og klarer ikke mer. Hvis ikke det er å pushe seg selv så vet ikke jeg. Jeg prøvde å ta selvmord i januar fordi at jeg hadde ikke mer å gi. Det ble jo ikke særlig bedre da. Jeg har aldri energi, er alltid trøtt og klarer ingenting. Jeg ville ikke kalt det å leve, det er bare å ikke dø. Jeg forventer ikke noe svar på dette innlegget, jeg bare prøver å holde meg selv borte fra angsten. Jeg beklager hvis jeg kastet bort tiden din, men jeg måtte bare få det ut.

  • støttejenta 2 måneder siden #1

    Hei!
    Først vil jeg si: Du kastet ikke bort tiden min! Og selv om jeg ikke har opplevd absolutt alt sammen som du beskrev her, så skjønner jeg veldig godt det du mener. Jeg vil bare prøve å hjelpe deg, og det er derfor jeg bestemte meg for å svare på dette innlegget.
    Du er SÅ sterk! Du holder ut! Bra! Men jeg kan skjønne at du pusher deg selv altfor hardt og er sliten. Det er da man trenger en liten pause fra alt som skjer, og ta vare på seg selv. For jeg ser her at du glemmer å ta vare på deg selv og at det gjør noe med psyken din. Jeg har ikke noen fasitsvar på hva som kan hjelpe deg, så les nøye på det neste jeg kommer til å si.
    Jeg ser at du trenger å være litt åpen, og jeg syns at det første steget er å fortelle noen om hvordan du egentlig har det, eventuelt vise det du skrev her. Jeg vet du kommer til å klare det. Igjen, du er jo så sterk!

    Lykke til!
    Klemmer.