Helt tom
Startet av anonym....
2 år siden
Det er så utrolig vanskelig å beskrive. Men jeg har aldri ro mer. Alltid noe i hodet mitt, ikke bare en ting, nei det er tusenvis av ting som flyr rundt. Jeg blir så sliten, jeg blir så sur, jeg blir så følelsesløs, men også full av følelser. Jeg føler meg så utrolig ensom, men jeg har så mange rundt meg. Føler bare ingen forstår meg, er kun ei jeg kan snakke om alt til, men henne er d slutt med nå å. Kan fortsatt si ting, men føler jeg plager henne. Å vil ikke si d til noen andre, vil ikke belaste de med sorgen min, å hvor langt nede jeg er. Vil ikke at mamma skal tenke hun ikke har gjort en god jobb, vil ikke at pappa skal tenke han ikke er der for meg å passer på meg. For de er jo d, de er jo virkelig de beste foreldrene jeg kunne hatt. Men akkurat derfor vil jeg ikke belaste de med mine problemer, sånn at de begynner å tenke dumme ting om seg selv. Sove får jeg heller ikke til mer, ikke å spise heller. Det jeg spiser må jeg dytte inn, latteren min må jeg fake, for egentlig vil jeg bare få en slutt på alt, har tenkt på å ta livet. Men vet selv at d ikke er no bra løsning, vet at d eneste som hadde skjedd er at jeg tar den enkle løsningen, og at jeg utsetter de som er glad i meg for en helt jævlih tid og en helt jævlig sorg. Så d skal jeg ikke, men tanken på det er fortsatt digg. Å endelig faktisk kunne ha ett tomt hode, kunne slippe å tenke, kunne slippe å føle, kunne slippe alt, ja alt. For ingenting ser ut til å funke mer for meg, det går seriøst rett ned. Speilbildet mitt kan jeg heller ikke fordra. Den små lubbene svære tenåringen, hvem liker vel en sånn en lsm. Hadde egentlig noen av de jeg har nærmest ville blitt kjent med meg om de møtte meg akkurat nå, å ikke for flere år siden. Ville de egentlig da brydd seg? For hvem vil vel egentlig være med en så patetisk liten utakknemlig dritt som meg? Jeg har alt, en trygg og god familie, flere venner, og alt jeg trenger for å ha ett nokså godt liv. Hvorfor i alle dager skal jeg være sånn her? Jeg skjønner ikkeno mer, ingenting gir mening, alt er så mørkt oppi hodet mitt, skolen hjelper heller ikke. Når den undervisninga vi får om psykisk helse er at de setter på (styggen på ryggen) å ber oss tenke over teksten. No shit da skolen, jeg har følt d sånn i mange måneder. Er ikke akkurat no nytt og en åpenbaring at folk har d sånn. Er bare så lei alt, klarer ikke finne glede eller spenning i noe som helst mer, føler jeg bare går hver dag med en maske, en maske som viser at alt er bra med meg. Også da jeg kommer hjem til rommet mitt, så kan jeg ta maska av i dag også, akkurat som i går, akkurat som forrige uke, akkurat som forrige måned. Jeg orker bare ikke mer, er helt tom