ForumMin psykiske helse / er angst alvorlig, eller er det bare overdriv?
  • er angst alvorlig, eller er det bare overdriv?

    Startet av Hihihih  4 måneder siden

    Hei! Jeg er enn jente på 12 år (07) som sliter med sosial angst og generelt ikke stoler på andre mennesker. Det er noen grunner til det, men det er komplisert så det orker jeg ikke å fortelle nå.

    Det virker som om at alle tenker på angst som en stor greie, som om at det skulle vært farlig. Noen har sagt til meg at det ikke er så alvorlig som det høres ut og at ordet «angst» bare er et skumlere ord for å være redd.

    Jeg vet ikke helt hva jeg mener om dette. Jeg er ganske sikker på at det finnes flere stadier av angst, altså at noen er mye verre enn andre. Jeg har hatt angst før, men jeg merker at denne gangen er det MYEEE verre. Og det blir ho så klart verre hvis man får angstanfall.

    Jeg lurer på hva dere tenker om dette og om dere tror at noen angst tilfeller kan være verre enn andre? Jeg tenker også at skolen burde bli flinkere til å prioritere de som har sosial f.eks sette se i mindre grupper,

  • Ekzh00 4 måneder siden #1

    Alle sin angst er forskjellige fra person til person. Angst er en psykisk lidelse mangen strever med. Det finnes mange forskjellige typer angst, den mest normale å ha er sosial angst, hvor en person ikke liker å vere ute blant folk, det føles ut som om alle ser på deg, dømmer deg. Det kan også lede til angst anfall eller panikk anfall.

    Angst er ikke ett skummlere ord for å være redd, der er faktisk en lidelse mangen sliter med.

    Selfølgelig er det forskjellige "grader" om du vil kalle det, det. Mange med angst sliter med andre lidelser og, som eksempel deprisjon.

  • selorbørr 3 måneder siden #2

    All angst børr bli tatt på alvor, all vår psykisk helse børr bli tatt på alvor. hvis det får deg til å føle deg dårlig børr det bli tatt på alvor.

  • Black sheep 3 måneder siden #3

    Som det alt er snakket om er angst helt ulikt for alle. Men å gå med anspenthet er en belastning for kroppen i lengden. Det kan skape ubehag som kvalme og hodepine, også problemer med fordøyelsen. Man er også mer utsatt for sykdom fordi immunforsvaret er mer opptatt når hjernen er i panikk-tilstand. For de fleste er angst noe som ligger der hele tiden, men kan bryte ut eller bli trigget, så noen situasjoner er verre enn andre. For min del har jeg panikkangst og generell angst, og finner ikke noe mønster i hva som skaper angsten. Jeg er derimot veldig preget av de fysiske plagene i kroppen, noe som ikke alltid er så lett å forklare andre. Men det er veldig ekte og ikke bare i hodet ditt. Angst i seg selv er ikke fysisk farlig, men effekten den har på kroppen er ikke positiv, så det er viktig å snakke med noen om det. Håper det beste for deg, det skal nok gå bedre etterhvert

  • stressedlilfatclump 3 måneder siden #4

    Angst er veldig individuelt, men det er faktisk en psykisk lidelse. Alle mennesker opplever å være redde i blant, men i noen tilfeller blir det umulig å kontrollere og dette kalles angst. Det fins forskjellige stadier av angst, og mange forskjellige typer. Jeg personlig sliter med generalisert sosial angst, men av en mye kraftigere type enn hva som vanligvis skjer hos folk som får denne diagnosen på min alder. Jeg kjenner andre med sosial angst som ikke er like plaget, men fortsatt har noen utfordringer. Noen blir også mye friskere ganske fort med riktig hjelp, andre trenger mer tid og kommer kanskje ikke til å strekke til like mye. Min angst er så sterk at jeg fikk godkjent at jeg kunne slutte på skolen midt i 10. Klasse, som bare skjer i veldig kritiske tilfeller. Og det beskriver kanskje nok av hvor alvorlig angst kan være. Ønsker deg lykke til, jeg heier på deg<3

  • Løvenn 2 måneder siden #5

    Jeg er en 12 år gammel jente (07) og jeg har slitt med angst hele barndommen min. Man kaller min type angst for panikkangst men det varierer på hvordan det er fra person til person. Jeg hadde en veldig vanskelig periode i 345 klasse med angstanfall flere ganger daglig og det har nå kommet tilbake. Jeg føler meg alene i verden selv om jeg vet at jeg ikke er det. Jeg holder meg unna burstasfester og andre sosiale ring fordi jeg er redd for og få angstanfall. Jeg var på en måte angst for angsten. Noen hjelp