ForumMin psykiske helse / Depresjon og angst. Ønsker å flykte fra virkeligheten
  • Depresjon og angst. Ønsker å flykte fra virkeligheten

    Startet av Lyravn  3 måneder siden

    Jeg er så lei av at familien min alltid tror jeg sur og irritert, når jeg egentlig er nedfor og deprimert. Mye av grunnen er kanskje på grunn av stress. Det er så frustrerende når de ikke forstår hvorfor jeg velger å isolere meg, i stedet for å være sosial. Gaming er en av de få tingene som gir meg glede. Kanskje fordi jeg flykter fra virkeligheten? Jeg har dårlig selvfølelse, og det hjelper ikke å hele tiden bli gjort narr av fordi jeg velger å sminke meg de gangene jeg skal ut. Jeg har hele tiden bekymringer og tanker om ting som er unødvendig, og dette fører også til at jeg stresser enda mer. Det er ubehagelig å for eksempel snakke med fremmede og ta bussen. Jeg føler at alle stirrer på meg, og at det er noe galt med meg. Ikke vet jeg om det er sosial angst eller AvPD. Jeg blir sliten av å hele tiden være bekymret for hva folk tenker og sier. Søstera mi og venner blir sure og skuffet fordi jeg ikke vil finne på ting, men de aksepterer ikke at jeg helst vil være alene. Jeg prøver så godt jeg kan på skolen å konsentrere meg og gjøre det bra, men når det aldri blir som jeg forventer så gir jeg opp og mister motivasjonen. Alt henger egentlig sammen, og jeg synes det er så sykt dumt at mamma og pappa ikke forstår, og spesielt at de aldri kan ta noe seriøst, men alltid skal gjøre meg til latter. Jeg snakket nettopp med mamma om dette og forklarte hva jeg følte, og hun syntes selvfølgelig også at det var dumt og trist. Problemet er at jeg trodde det kom til å bli bedre dersom jeg snakket med henne, men hun har valgt å ikke gjøre noe som helst. Jeg føler meg ensom ganske ofte, og dette fører til depresjon og angst. Jeg føler meg så tom innvendig. Jeg føler at jeg lever i en virtuell verden, og jeg skulle dessverre ønske at jeg ikke fantes. Beklager all klagingen, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre... Hvordan kan jeg få mamma til å ta dette seriøst og hjelpe meg? Jeg synes dette er vanskelig og ubehagelig å snakke om, og derfor tok det 3 år før jeg fortalte mamma. Det har bare blitt verre og verre, og jeg får panikkanfall og gråter meg selv til søvne ganske ofte. Hva skal jeg gjøre? Jeg føler meg helt lost..

  • Seria123 3 måneder siden #1

    Hei kjære deg! Det er trist og høre at du sliter sånn og har det vanskelig, livet er dessverre ikke alltid rettferdig. Jeg synes det er dumt at foreldrene dine ikke tar dette arvolig, og jeg forstår veldig godt hvordan du har det. Jeg skjønner godt du ikke orker og finne på ting og at du helst vil isolere deg helt desverre er det det motsatte vi mennsker trenger men det gjør vi når vi ikke har det så bra. Mine beste råd til deg er og snakke om hvordan du føler ting, fortell forederene dine at du ikke har det bra og at du sliter nå å vil at de skal ta deg på alvor. Jeg tror også du trenger hjelp og noen og prate med helsesøster eller en pysykolg feks... man trenger gjerne hjelp når man er mye stresset og har mye tanker, en psykolog/helsesøster kan hjelpe deg og sortere tankene litt. Og jeg vil snakket med venninnene dine og fortelle dem at du ikke har det bra, hvis de er ekte venniner forstår de at du ikke klarer og være den bestevenninnen nå, håper du snart blir bedre og at ting ordner seg og husk det er ikke flaut og slite! God klem til def❤️

  • hjydb12 24 dager siden #2

    Hei❤️Ej kjenne mej godt igjen i det du skriv. Ej lika heller ikkje så godt å sosialisere mej fordi de gir mej angst. Kanskje de kunna hjelpt om du gikk til helsesøster eller noke å Finn ho til å kalle inn til et møte med foreldra dine?