ForumMin psykiske helse / Den usynlige og stygge bassengkanten
  • Den usynlige og stygge bassengkanten

    Startet av Fortviletperson  3 måneder siden

    Jeg hater meg selv! Jeg hater kroppen min, stemmen min, tankene mine og alt jeg noen sinne måtte føle! Hater følelsen av en tung ekkel klump i magen som forteller meg at jeg egt bare «burde gå å dø»! Jeg hater at jeg oftere og oftere tar meg selv i å ville dø, hater meg selv for at jeg oftere og oftere tar meg selv i å gråte til jeg sovner... men det jeg hater mest er at jeg oftere og oftere slutter å håpe eller holde igjen... jeg hater det fordi jeg vet ikke hvor lenge jeg kan holde på bassengkanten før strømmen tar meg og jeg drukner i et overfylt hav med følelser, tårer, redsel, angst og frykt!

    Jeg vet ikke hvor mye jeg kan ta før jeg slipper tak og ikke gidder å strekke meg etter et nytt grep... jeg vet ikke om det er jeg som slipper eller kanten som smuldrer opp mellom hendene mine.... alt jeg vet er at jeg hater meg selv, hater kroppen min, hater tankene mine og stemmen som ber meg om «bare å slippe taket i den usynlige og stygge bassengkanten!»

  • LilWayne 3 måneder siden #1

    Huff. Mitt råd vil være å leve for deg selv og ingen andre. Hva har du gledet deg av tidligere i livet? Finn motivasjon over alt. Tenk at den ikke er sjangs i havet at JEG skal gi slipp før jeg har klart å jobbe meg til disse karakterene. Det er ikke sjangs i havet at JEG skal gi slipp før jeg har lært meg å kjenne alle i klassen. Det er ikke sjangs i havet at jeg skal gi slipp før denne læreren har begynt å like meg. Jeg skal ikke gi slipp før garderoben min ser ut som jeg vil. Jeg skal ikke i slipp før jeg har fullført vidregåene/studert/fått meg jobb. Aldri at jeg skal gi slipp før jeg har blitt sikkelig flink i en idrett. Dette har hvert fall hjulpet meg, jeg håper du kan prøve å finne de små gledene i livet. Unn deg selv noe. Unn deg selv å leve, for det er ikke sjangs i havet at DU skal gi deg før du hat fullført listen din over ting du skal fjøre før du dør.