ForumMin psykiske helse / BUP avviser
  • BUP avviser

    Startet av Mental health strong  3 måneder siden

    Hei, bup har avvist meg dette er 2 gang med hendvisnig og blirbavvvist. Fikk komme inn første gang men det varte ikke lenge før sagen var ferdig.

    I mars 2020 var jeg veldig mye nedafor utrolig sliten og ville ikke leve Men samtidig ikke dø. Jeg holdte dette inni meg til mai/juni da jeg fortalte at Jg føler meg deprimert, ble henvist til bup og snakket med helsesøster flere ganger. Snakket en liten stund på bup og diagnosert med mild depressiv/depresjon bup mente at helsesøster var den rette snakke personen med meg sa de avslutta saken. Så ble jeg henvist på nytt til bup for å sjekkes for ADHD men blir avvist, jeg forklarte dette til helsesøster istad og hun syns det var dumt og rart. Hun leste opp det hun hadde skrevet om meg til bup for det var til hendvisningen som fast legen skulle gjøre. Hun leste ikke alt men litt mye av det og jeg syns ting var litt for mørke. Men det stemte og likevel selvom det var mørkt og ille egt ble Jg avvist. Hvor er hjelpen Min?, vil litt egt legges inn på institusjon angående psykisk helse fordi er for sliten til å leve og har ikke noe hjelp. Noe i brevet er om selvmordtanker og vil ikke leve. Ikke noe fremtidsplaner. Jg skal maybe gå til FABU for helsesøster hjelper ikke så mye AKK så håper det hjelper med FABU og noen samtale4 med helsesøster. Leste nettopp om at det vare en gutt som ble avvist 2 gange fra bup og 6 uker etter siste avvisenningsn tok han sitt egt liv. Skjønner bup har mye mennesker allerede men det er så mange som ikke får hjelpen de trenger og det samma er med meg, hvor er hjelp? Jeg vil selv ha hjelp og skjønner at jeg sliter mer nå. Etter bup avslutta samtalene med meg etter diagnosert med mild depresjon har jeg blitt mye verre føler jeg og det ser helsesøster også. Orker så vidt å stå men må,for blir tvingt egt... får engang ikke lov til å ha mobilen på rommet om natta... å må legge meg 21-21:30 men jeg er litt treig ifølge mamma og dem så blir ikke rundt før 21:45-22:OO dette er på ukedagene. I helgene er det 23 og flere venner av meg er våken til 1 osv å har liv med mobil på rommet men ikke mg. Er fordi engang når søstra mi hadde mobilen på rommets sendte hun meldin* 21:30 til en gutt å moren til gutten klaga til mamma, det er 1-2 PR siden ish, var en gang Jg også hadde avtale med Manhattan med å ha mobilen på rommet uten å brukevden om natta. (Hvis jeg ikke fikk sove var Jg litt på den uten at mamma fant det ut.) men plutselig sa mamma at Jg måtte lege den ut og avtalen ble borte ut av det blå. Jg føler hun ikke trur på mg når jeg sier at jeg ikke på mobilen om natta og jeg blir irr så sier du stoler du ikke på meg du. Hvis du hadde stolt på mg hadde jeg fått lov med mobilen på rommet om natta. Er det så farlig ls. Brukte ogs telefonen min som alarm noen ganger fl ganger i 2020 men ellers vekker mamma og pappa selv9m jeg vil ha på alarm. Dette er irr.

  • supportjenta1 3 måneder siden #1

    Hei!
    Trist at du ikke får den hjelpen du trenger! Alle hjelpetjenestene skal egentlig hjelpe alle, uavhengig av hvilken hjelp de vil ha. Men noen ganger får man bare ikke den hjelpen. Dette er et problem de fleste av oss kjenner på nå for tida, ikke bare du.

    Du sier at flere av vennene dine har mobil på rommet, men ikke du. Du sier at du ikke får lov av moren din til å ha med mobilen på rommet. Men tenk på deg selv nå. Vil DU ha mobilen din på rommet? Får du sove om natta med mobilen din i senga?
    Jeg, for eksempel, pleier ikke å ha med mobilen i senga, selv om flere i klassen min har mobilen sin i senga, fordi jeg valgte det selv. Jeg vet selv at skjermtid om natta ikke er bra for meg, for jeg kan fort være våken hele natta og bli veldig sliten på dagtid på grunn av det. Og jeg vet at å få godt nok søvn om natta er viktig for meg.
    Selv bruker jeg en vanlig alarmklokke som jeg har ved siden av senga mi. Den ringer og vekker meg på morgenen, så trenger jeg ikke å bruke mobilen som alarmklokke. Min alarmklokke er faktisk ikke ubrukelig. Det eneste den viser er klokkeslett og jeg kan stille inn tidspunkt på når alarmklokken skal vekke meg.
    Jeg tror moren din har rett. Når man har mobilen ved sengen om natta, så blir man veldig avhengig av den og det er vanskelig å legge den fra deg. Det handler om helsen din. Får du ikke sove om natta, greier du ikke å konsentrere deg på skolen og du greier ikke å komme deg igjennom dagen. Du vil føle deg slapp, mer trøtt og lite energi. Så jeg mener at det er ikke bra å ha mobilen på rommet ditt.

    Men det er ditt valg, jeg er ikke her for å adlyde deg.
    Husk at du trenger ikke å være som vennene dine:) Å være annerledes er greit det:)

  • Tutti22 3 måneder siden #2

    Hei jeg har svart på ett av de andre innleggene dine, der du sier litt det samme (i starten i hvertfall...) jeg håper det går greit at jeg ikke skriver det igjen her?;)

  • The Girl 3 måneder siden #3

    Hei! Jeg leste det du kommenterte inne på innlegget mitt. Jeg vil først starte med å si at jeg synes det er veldig bra at du snakker med noen om hvordan du har det. Dette var noe jeg synes var veldig vanskelig og det tok lang tid før jeg klarte det. Det er derfor så trist å høre at du blir avvist når du faktisk tør å be om hjelp. Jeg håper virkelig ikke du gir opp og at du tilslutt får den hjelpen du trenger.

    Når dette med mobilen så er nok ting litt komplisert. Det er nok en grunn til at foreldrene ikke ønsker at du skal ha mobilen på rommet ditt, men likevel skjønner jeg at du synes det er vanskelig. Personlig har mobilen blitt en avhengighet og jeg har den rundt meg hele tiden. Det er selvfølgelig ikke sunt, men det er sånn det har blitt. Foreldrene dine vil kanskje unngå dette, men jeg tror sannheten er at det vil være vanskelig i dagens samfunn. Dessuten bør de heller lære deg å være klar over din egen mobilbruk. De bør heller få deg til å innse at det kanskje ikke er så lurt å konstant ha mobilen i nærheten, men jeg tror ikke løsningen på dette er å ta den fra deg. Selv om man helst bør tilbringe tiden før man sovner uten telefon, så er det også noen ganger fint også. Prøv å ta en ordentlig prat med dem. Jeg skjønner at du kanskje har prøvd dette, men ikke gi opp. Skriv en liste med argumenter for hvorfor du skal ha mobilen om natten og snakk med dem om hvordan du har det.

    Håper virkelig ting blir bedre for deg! Heier på deg<3

    -The Girl

  • Mental health strong 3 måneder siden #4

    Hei takk for svar til dere alle. Angående det med at Jg ikke får ha mobilen på rommet om natta Selvom Jg vil er fordi når Jg ikke får sove pga min vanskelige helse så tar Jg i AirPods og setter på sanger som roer mg eller ser på tiltok som får mg til å bli trøtt. Høres rart ut mn Jg blir trøtt av og være på telefonen sent på kvelden.

    Angående min psykiske helse har den blitt være etter at bup så de heller syns Jg burde snakke med helsesøster og avisa etter et brev helsesøster skrev til bup. Brevet handla angående selvmordtanker hvor mye ofte Jg har tankene. Mn bup vil forsatt vente til 6 måneder er godt hva hvis Jg ikke klarer mg så lenge. Jg er veldig sliten av livet og vil bare dø. Jg klarer ikke å snakke om følelsene mine etter bup Jg har blitt redd for at etter Jg har fortalt skal de forsvinne som bup.

    Håper det går bra med dere. -mental health strong

  • The Girl 2 måneder siden #5

    Mental health strong:
    Det er utrolig vondt å høre om det du skriver. Skulle veldig gjerne ønske jeg kunne gjort noe for å hjelpe sånn at du får den hjelpen du trenger. Dessverre er det ikke så mye jeg får gjort, men uansett så håper jeg du fortsetter å kjempe. Jeg vet du er sterk fordi du allerede har holdt ut så lenge. Jeg skjønner veldig godt at du er sliten og helst bare vil gi opp, men vær så snill ikke gjør det. Ta en gang om dagen. Ikke tenk så mye på imorgen eller neste uke. Ta en dag om gangen og konsentrer deg om å komme gjennom den. Jeg vet du kan klare det. Jeg har troen på deg nettopp fordi jeg vet hvor sterk du har vært som har kommet deg gjennom så mye allerede.

    -The Girl

  • Mental health strong 2 måneder siden #6

    Hei the girl

    Takk det hjelper mg det du skriver. Prøver å ta en dag om gangen. Mn er vanskelig når mamma ikke forstår hvordan sliten Jg er. Jg er ofte på legen eller sykehuset noen gange for å ta tester siden Jg sliter kanskje med muskel sykdom som vi prøver å finne ut. Sa sier mamma at Jg kanskje bør vente med FABU siden Jg må fortelle legene hvor sliten Jg er siden Jg skal på legen snart igjen. Mn denne slitenhet kan ikke legene gjør3 noe med å det forstår ikke mamma akkurat. Jg klarer ikke si hvor ille Jg har det egt. Ileg sliter Jg med mat og Jg trur kanskje det er en spiseforstyrrelse men tørr ikke å si det for er ikke diagnosert. Å i verden for tiden må man ha en diagnos for at folk skal tro mer.. eller folk trur man faker uansett. Jg sliter med sosial angst, har ikke diagnose på det men Jg vet Jg har sosial angst. Jeg klarer så vidt å gå skolen men må for føler mg tvunget. Jg blir tvingt i mat som gjør at Jg ikke tørr å si til mamma at Jg kanskje har spiseforstyrrelse. Mn mamma vet om at matlysten min er borte.

  • The Girl 2 måneder siden #7

    mental health strong:
    skjønner at det med moren din er veldig vanskelig. Selv har jeg en mor som ikke forstår mental helse så godt og som mener at jeg bare overdramatiserer og at jeg bare må «se på det positive, så blir alt bra». jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig.

    Har du noen andre du stoler på som du kan snakke med? Det er helt klart at du trenger hjelp for det er ingen som skal ha det sånn du beskriver at du har det. Hvis det viser seg at du har en muskelsykdom kan det kanskje være med på å forklare andre ting også ettersom slike ting kan påvirke den mentale helsen i tillegg. Men jeg tror også moren din bør snakke med noen som kan forklare henne hvordan du føler det, sånn at hun innser hvor ille det faktisk er. Hvordan man skal få til dette, er jeg litt usikker på. Jeg er ingen psykolog. Går det an å snakke med en lege elns og bare forklare alt om hvordan du har det og så etter det kan du, legen og moren din ta en samtale der legen forklarer moren din hvor ille situasjonen faktisk er? Jeg skjønner jo at det også kan være vanskelig, men noe må gjøres. Jeg håper virkelig du får det bedre snart.

    -The Girl

  • Mental health strong 2 måneder siden #8

    Hei -the girl.

    Jeg snakker med helsesøster som satt det hjelper ikke akkurat men nå har Jg fått et skjema fra FABU som jeg skal fylle ut og jeg håper jeg får hjelp av FABU. Takk for tips og støtten. Osv er veldig sliten for tiden så har ikke vært på kors på halsen en liten stund for har funnet noen YouTubere som får mg til å le. Tipper vennene mine elln syns jeg er teit hvis Jg sier hvem jeg ser på. Det er 2 venner som vet det og de skjønner ikke mg akkurat at Jg ser på de youtuberne. Men de får mg til å le så det er viktigste syns Jg. Det er det eneste som gjør at jeg kommer meg gjennom dagene. Skjønner ikke at Jg har klart enda en dag på skolen når Jg er så sliten at Jg gråter og gruer mg sykt til skolen om morgenen.

  • The Girl 2 måneder siden #9

    til mental health strong:
    så bra at du har funnet noen youtubere som får deg til å le! youtube har vært mye til hjelp for meg også. det vil alltid være noen som kanskje synes det du ser på er litt rart, men det viktigste er at det hjelper deg! du aner ikke hvor mange som ler av meg når jeg forteller hva slags musikk jeg hører på for eksempel, men jeg har bare lært meg å overse det. Jeg er så stolt over at du har kommet deg gjennom flere dager. Jeg vet det er hardt og vanskelig, men bare vit at du er utrolig sterk! fortsett å ta en dag om gangen<3 jeg vet du klarer det!!

    -The Girl<3