Barnevern og dårlig oppvekst
Startet av 0_5Jente
7 måneder siden
Hei.
I over fem år har jeg sliti hjemme. Moren min har slått og lugga meg, dytta meg, truet med å sende meg på fosterhjem og psykisk vold. Hun har sagt masse fæle ting. Jeg har alltid fått kjeft hvis jeg gråt, så det skjer alltid på kveldene.
Ett år etter alt startet begynte jeg å si ifra til folk, jeg snakka med lærere og helsesøster (jeg var omtrent ti år på den tiden). Alle spurte om de skulle kontakte foreldrene mine, men jeg nekta. Jeg viste at ting bare ville bli verre, og det gjorde det. De ringte hjem forde. Alle jeg snakka med gjorde det. Jeg snakka med så sinnsykt mange, til jeg til slutt mista all tilliten til voksne.
Venninna mi snakka med moren sin, og moren kontakta barnevernet. På den måten ble barnevernet inkludert i saken min. Men jeg følte ikke at de trodde på meg, eller ville hjelpe meg. Jeg mista etterhvert kontakten med dem, men den kom tilbake et år senere. Jeg snakka en del på anonyme nettsteder og alarmtelefonen for barn og unge. Ingenting hjalp. Jeg fikk en psykolog, men jeg liker han ikke. Tørr ikke klage.
Foreldrene mine favoriserer søstera mi ekstremt. Jeg rømte hjemmefra, og barnevernet ble inkludert. De sa de ville fortelle foreldrene mine min side av saken, men da foreldrene mine kom sa de "At jeg måtte vokse opp og slutte med alt dette tullet" (deres ord) i tilleg drev psykologen min å sa at "dette ikke virka som et så alvorlig problem at noe må gjøres akutt". Og det var i år, så ting har vært sånn i 5 år allerede. Jeg vil virkelig bare flytte. Jeg går ikke en eneste dag uten selvmordstanker, og jeg føler barnevernet har svikta meg. Ingen tar saken min seriøst eller tror på meg. Jeg har masse søvn problemer og er alltid ekstremt sliten. Mitt eneste ønske er å flytte. Jeg vil flytte til noen venner av meg, og de vil også at jeg skal flytte til dem slik at de kan hjelpe meg. (Moren dems inkludert). Nå starter snart sommerferien, og min største frykt er at jeg ikke overlever denne sommeren. Selvmordstankene blir bare verre og verre for hver dag, og sommerferien er alltid verst.
Jeg vil stikke av til vennene mine, men de bor langt unna (3-4 timer)
Jeg er adoptert, og ser ikke på foreldrene mine som ordentlige foreldre, foreldre skal bry seg om meg.
De tror også jeg driver med drugs nå fordi rommet og klærna mine "lukter rart". Og oppførselen min er forandret. Kanskje ikke rart mtp at jeg blir beskyldt for å drive med drugs. De ber meg alltid ha tillit til dem, men de tror aldri på meg. Jeg aner ikke hvor lukta kan komme fra, men de tror meg ikke.
Beklager om ting ble litt rotete, men bare skrev alt jeg kom på i farta.
Jeg orker ikke leve sånn her lenger. Hjelp
Hilsen jente 15 år