ForumEnsomhet / Sommer er digg MEN-
  • Sommer er digg MEN-

    Startet av Antideppressiva  5 måneder siden

    Hei, jeg er en 14 år gammel jente (04). Jeg har problemer med meg selv og familien. BUP og Barnevernet er involvert (igjen). Har igjen prøvd å fikse kaos etter at jeg ga opp i 7 klasse. Men det er en annen historie.

    Jeg synes det er digg å ha sommerferie fordi jeg ikke trenger å være engstelig for presentasjoner, lekser osv. Men når man er som meg og bare ligger i senga 24/7 er ikke sommeren no særlig morsom. Joa, jeg går ut med venner og sånt men avlyser noen ganger fordi jeg ikke har ork til å gå ut og «ta på masken min». Foreldrene mine skriker til meg og sier jeg er lat og sånt. Tenker hver gang at de ikke kjønner at det jeg hår gjennom heter DEPRESJON! De hjelper ikke no særlig heller når de bare drar meg ned med ord som gjør meg redd, sint og lei meg.
    De gjør dette HVER eneste sommer og jeg orker bare ikke det mer. Jeg har undersøkt litt mye selv og har kommet til at folk har rett om at jeg kanskje har spiseforstyrrelser. Foreldrene mine pleier å «erte» meg. De sier for eksempel «Slanker du deg» også svarer den andre «haha du har ikke noe å slanke». Eller så spør de «Hvor mye veier duda, (også sier de et random tall)». Jeg vet jeg ikke er perfekt selv..

    Hver sommer forresten har jeg dupe tanker, selvmordstanker. Mine nettvenner (som forstår meg bedre enn mine ekte venner) hjelper meg ofte gjennom det. Det har gått noen uker av ferien og jeg har allerede kutta og holdte på å prøve å ta livet mitt flere ganger.

    Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde klart å si dette til BUP): men jeg er alltid stum der. Har ikke mot nok til å spør om jeg kan få gå på fosterhjem heller, eller bli innlagt.

    Dette gir kanskje ikke mening fordi jeg er veldig lost og bare skriver alt jeg tenker på nå.

    - Antideppressiva (04)

  • poesisjela 4 måneder siden #1

    Hei.
    Du er sterk. Wow. Takk for at du deler tankene dine med meg.
    Selvfølgelig er det ikke lett å være deg nå. Jeg kjenner på smerten og unner deg absolutt ikke dette. Det at du har spiseforsyrrelser er noe du må få hjelp til å finne ut av for selvdiagnostisering lønner seg ikke i noen tilfeller.
    Det er trist å høre at foreldrene dine trekker deg ned på den måten. Foreldre er ofte litt uoppdatert nå til dags og vi ungdommer er enda dårligere på å ta den viktige praten med dem. Synes du det er for vanskelig anbefaler jeg å ta dette opp med noen du stoler på. For du skal ikke ha det sånn du har det nå. Sommeren skal være til for å nytes å slappe av. Ikke gruble og deprimere.
    Jeg skjønner godt at situasjonen din er vanskelig og når du sier du har prøvd å tatt livet ditt flere ganger, er det viktig at du tar deg selv på alvor. For det er ikke alltid sånn at hjelpen tilkaller deg, men at du må legge inn en innsats selv, dessverre. Spørs hvordan du ser det.
    Du har det åpenbart ikke bra, og hallo, du er et bra menneske, selvfølgelig fortjener du også det beste!!
    Håper du skjønner at det er veldig viktig for deg nå å få hjelp til å løse alle de vonde tankene dine. Om det er vanskelig å si det til BUP med ord, skriver du det ned på et papir. De vil alltid hjelpe deg uansett hvordan du fremlegger deg!
    Du er bra<3

  • Tusj 4 måneder siden #2

    Kjære deg, når jeg leser dette får jeg en opplevelse av du til tider har det veldig tungt og at du føler at du ikke blir forstått og tatt på alvor. Alle barn har rett på å vokse opp i et trygt og godt hjem. Jeg forstår at du synes det er vanskelig å fortelle dette til BUP, men de er der for å hjelpe deg og vil det aller beste for at du skal ha det bra. Kanskje det ville vært lettere for deg og vise denne posten til terapeuten din?
    Ønsker deg alt godt videre! <3