ForumEnsomhet / Ingen forstår
  • Ingen forstår

    Startet av Skyggejente  5 år siden

    Jeg er ensom. Har kun èn venn jeg kan betro meg til, og jeg er veldig glad for den ene vennen, men hva om jeg mister den eneste jeg har? Hva sitter jeg igjen med da?
    Jeg har null sosialt liv utenom skolen. Jeg drar hjem, gjør lekser, spiser, og går å legger meg. Og det er fordi det ikke er noen som vil ta intiativ til å bli ordentlig kjent med meg, selv om jeg har kjent de fleste i livet mitt siden 1. klasse.
    Det er heller ingen hjemme som virker til å bry seg. Ingen som spør om hva jeg tenker på, om hvorfor jeg bare henger med èn venn, eller simpelten spør om jeg har det bra. Jeg har vært gjennom mye tungt i livet mitt, som alle vet om, men de forstår ikke. De forstår ikke hvordan det er å være 15 år levende under press i dagens samfunn, både fysisk og psykisk.
    Jeg trenger hjelp til å kurere ensomheten, og få på plass livet mitt. Jeg trenger hjelp av en som forstår. Trenger å snakke med en som forstår.

  • HardtLiv 5 år siden #1

    Hei! Jeg vil gjerne være vennen din. Jeg har også følt det samme, jeg hadde en venn og plutselig mista jeg henne. Alt ble galt på en måte. Men du burde prøve og finne noen som er litt rolige ikke så dramatisk. Dere trenger ikke å være bestevenner men beyinne litt rolig. Det hjalp meg! Men jeg har forstatt ikke funnet en jeg stoler på. Men livet er i vertfall litt bedre nå. Håper tipset hjalp. -HardtLiv-

  • Marinæ 4 år siden #2

    Hei, jeg har det på akkurat samme måte. Jeg har flere venner men ingen jeg kan stole helt på. Jeg hadde en venn jeg stolte fullt og helt på. Jeg trodde hun kom til å være der for alltid. Men så begynte jeg å bli mobbet. Da hun skjønte at det å være venn med et mobbeoffer ville gjøre sjansene hennes støtte for å bli satt i samme båt. Derfor trakk hun seg unna. Da jeg byttet skole og mobbingen ble slutt, var hun tilbake igjen.
    Jeg har bare slike venner, ingen jeg kan betro meg helt til. På skolen spiser jeg lunsj alene, har ingen venner på besøk, og føler meg rett og slett like ensom som deg. Akkurat nå er jeg kronisk syk, og ligger i senga dag inn og dag ut. Det å høre at andre har det like ensomt som meg er hva som holder meg fra å bli deprimert.