ForumEnsomhet / Frykten for å dø alene
  • Frykten for å dø alene

    Startet av menneske  6 måneder siden

    Hallo. Jeg er en gutt på 17 (fyller 18 dette året), og jeg er redd for å dø alene. Det er en meget stor sannsynlighet for at denne hendelsen vil inntreffe, men jeg er fortsatt redd. Jeg kan starte med å si litt om meg selv. Så jeg går siste året på vgs, studiespesialisering med realfag. Jeg har ingen spesielle interesser, men jeg liker realfag og har tenkt å studere på NTNU til neste år. Utseendemessig er jeg ikke akkurat den kjekkeste personen du finner. Jeg har skjeve øyne, en stor nese, og det værte av alt, jeg er veldig hårete. For øyeblikket driver jeg med laserbehandling, men det gjør veldig vondt og jeg har veldig stygge merker på kroppen min. Så jeg har alltid vært redd for å vise kroppen min, spesielt de siste 6-7 årene pga. hyppig hårvekst. Jeg har vært redd for å gå med t-skjorte, redd for å skifte foran andre og jeg har heller ikke svømt på flere år pga. tilstanden min. Dette har da med andre ord gitt meg veldig dårlig selvtillit, og jeg er redd jeg aldri vil kunne vise frem min kropp til noen uten å få en del rare blikk og kommentarer. Dette kommer jeg tilbake til senere. Jeg har veldig få venner. To venner har jeg fra skolen jeg går på. Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive vennskapet. Vi finner aldri på noe sammen på fritiden. De har sine egne venner og er på fester eller er opptatt med andre ting. Noen ganger føles det som om folk blir venner med meg pga. at jeg er skoleflink. En venninne av meg som jeg aldri har møtt er den beste vennen jeg har. Men hvorfor er jeg redd for å dø alene? Jo, jeg er bare en taper. Jeg har ikke hatt mitt første kyss enda, jeg er en ekstrem innadvendt person, fortsatt jomfru. Pga. ting jeg har vært igjennom, som for eksempel mobbing på skolen, dårlige episoder hjemme med mamma og pappa og det å være alene og gråte seg til søvne har formet den jeg er i dag. Jeg har relativt gode karakterer, men jeg har ikke et godt sosialt liv. Som jeg har skrevet tidligere, så kan jeg ikke vise frem kroppen min til noen etter merkene fra behandlingene og selvskadingen og all det håret jeg har. Jeg føler meg som om jeg er lukket i et bur. Pga. kroppen og hjernen min kan jeg aldri bli intim med en person. Jeg kan ikke vise min kropp, enten om det skulle være en svømmehall eller seksuelt. Jeg har prøvd å ta selvmord to ganger i livet mitt. Den ene gangen prøvde jeg å henge meg selv, og den andre gangen tok jeg mange tabletter av en eller annen medisin. Men jeg fikk det ikke til. Jeg er tross alt en pyse. En taper. Jeg hater meg selv. Jeg vil dø. Jeg ser ikke noe poeng i å leve et liv der jeg til slutt vil ende opp alene. Jeg er veldig redd. Jeg ser ikke noen løsning på problemet mitt. Det er ikke bare kroppen, men så mye mer. Kroppen min pluss min kulturelle bakgrunn pluss ting jeg har opplevd hjemme og på skolen pluss det å være ensom pluss selvskadinga er grunnen. Skulle ønske jeg kunne dele alt her, men jeg kan ikke gå inn på noen deler av livet mitt. Sånn er det bare. Det er bare et langt regnestykke uten en løsning. Så ja, det er min situasjon. Får vel bare leve med det og gjøre det beste ut av det. Jeg er bare redd for å komme hjem til en tom leilighet når jeg er 30+ og ikke ha noen i livet mitt. Har vanskeligheter med å skaffe meg venner, og kroppen min og alt det andre ødelegger sjansen for at jeg noen gang vil kunne bli intim med noen. Sånn er livet. Jeg beklager for eventuelle skrivefeil. Takk for meg og ha en fint liv videre.

  • Lusi4321 3 måneder siden #1

    Trist å høre at du har det slik