ForumEnsomhet / En lang og trist historie aka livet mitt
  • En lang og trist historie aka livet mitt

    Startet av Trxye  5 år siden

    Hei! Hadde satt veldig pris på om noen hadde lyst til å lese dette og ta seg tid til å svare :) jeg gir personene navn, men det er ikke det de egentlig heter, men så det ikke skal bli så forvirrende.
    Så jeg tror jeg går rett på historien min:
    Vel, det har alltid være meg og mine to bestevenner, Marthe og Lone, den gjengen på tre, gjennom nesten hele barneskolen.
    Men i 7. Klasse endret det seg, Marthe sluttet bare å prate med meg, sluttet å henge med meg, fordi hu og Lone hadde kranglet.
    Så jeg holdt meg til Lone og vi holdt oss alene i et halvt år.
    I løpet av dette halvåret fant Marthe seg to andre bestevenner, Jenny og Tiril, og de ble helt limt sammen.
    Etter hvert, begynte Lone å henge sammen med en skikkelig slem jente på skolen, hun er kjempeslem mot alle, og derfor ville ikke jeg være vennen hennes, også fordi hun hatet meg. Så jeg ble igjen alene. Jeg prøvde å koble meg med Marthe igjen. Og det gikk jo på en måte, men det ble aldri som før.
    Så ble jeg kjent med Jenny og Tiril også, og jeg ble liksom venn med de, men aldri et sånn tett forhold liksom.
    Og sånn var det, og Jenny, Tiril og Marthe hang sammen hele tiden, jeg ble aldri invitert med på noe. Sånn var det i et halvt år kanskje. Og Lone var som død for meg, hun ble skikkelig slem og b*tchete, så vi snakket ikke mer.
    Sakte, veldig sakte, skjønte jeg etterhvert at Jenny, Tiril og Marthe egentlig ikke likte meg, i det hele tatt. Men vi fortsatte "vennskapet" enda så falskt det var. Så kom sommerferien. Hver dag, satt jeg hjemme alene som alltid, sjekka snapchat en gang i blandt, der det bare var masse bilder av Jenny, Tiril og Marthe som gjorde morsomme ting sammen, jeg bare satt alene.
    Det var egentlig sånn hele sommerferien min var. Så kom ungdomskolen nå, og ting fortsatte som alltid. De tre bestevenne forlot jo aldri hverandre, men jeg klarte ikke å få nye venner så jeg klenga veldig etter de, og ja, jeg vet jeg klenga veldig. Fulgte de overalt, prøvde å snakke med de hele tiden (ikke at de svarte), og ellers snakka de bare med meg når de trengte en til å hente noe som var langt unna eller når de ville ha tyggis, de kjente meg bare, når de trengte meg... Og sånn var de første ukene, jeg ble liiiitt mer alene, jeg prøvde å snakke med nye folk men jeg funka ikke med noen, prøve å være med Jenny, Tiril og Marthe men de ignorerte meg s bare f*aen når det kom til ekte vennskap, men de kunne liksom si hei og sånn.
    Nå, i dag på skolen fikk jeg en snapchat, av Jenny der det sto "jeg vet, vi bare går fra henne etterpå hahaha", også sa hun i timen etterpå "sorry jeg sendte en snapchat feil til deg". Og med all den tiden det jeg var utestengt hadde jeg lært meg å finne ut av drit som ble sagt om meg. Det viste seg at de hadde sendt hverandre meldinger det det sto at jeg var en klengete rar unge, utrolig irriterende, falsk og mye annet stygt. Men Marthe hadde alltid et snev av dårlig samvittighet for meg, det vet jeg, men Jenny og Tiril hadde gitt Marthe så dårlig innflytelse så hun skjulte det så godt hun kunne, men hun fikk det ikke alltid til så det var jo iofte at jeg ble inkludert av henne og da følte jeg meg spesiell. Men det er jeg ikke for dem.
    Så om den snapchaten jeg fikk, jeg vet den var om meg, den var bare ikke ment til meg. Jeg har alltid visst at vi har hatt et sånn falskt forhold, men det er mye vondere å få det rett i fjeset. Så vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har seriøst ingen anelse, noen med forslag til åssen jeg skal komme meg gjennom alt sammen med et smil som er litt mindre falskt?
    Som sagt er det ikke det personene egentlig heter, men hvis ikke hadde det blitt så forvirrende med "og da sa den ene" "og da sa den andre" og sånn.

  • Anonym1313 5 år siden #1

    Wow! Minnet meg så utrolig om meg. Jeg lurte først på om dette var en av mine historier bare forandret på.
    Jeg vet Akkuratt hvordan du har det.
    Jeg tror nok vi hadde ganske like sommerferier.

    Jeg synes det var veldig trist og jeg tok kontakt på chat til rødekors en dag. Det hjalp meg mye?? Håper det blir bedre.
    Jeg tørte ikke si no til mamma eller pappa.., (har du gjort det?)
    ???? lykke til

  • Anonym1313 5 år siden #2

    Kjenner meg helt igjen, trodde det var min egen historie bare redigert.
    Jeg vet Akkuratt hvordan du har det. Sommerferiene våres var nok ganske like. Det ble bare verre og verre for meg. Så jeg snakket med rødekors på chatten. Det hjalp utrolig mye??