Savner han også. Er det feil?

Startet av Jeglurerogsvarerogsånn  4 måneder siden

Hei. Helt frem til mai i fjor hadde jeg en pappa. Tror jeg iallfall. Han gjorde seksuelle overgrep på meg fra så lenge jeg kan huske tilbake i tid. Mitt første minne i livet er at han forgriper seg på meg da han skal bytte bleia mi, for jeg var faktisk så liten, at jeg enda brukte bleie. Mamma og pappa var skilt fra jeg var 2 år, og jeg kan ikke huske alle samværene hos han siden det har vært så mange, men fra de jeg husker, gikk han ikke en dag uten å overta kroppen min, på en eller annen måte..
Alt dette, hemmeligheten min som jeg bar på så lenge, kom fram for noen måneder siden. Jeg var i 5 laange avhør hos politiet, han ble tatt i varetekt og fikk besøksforbud. Lang historie kort. Alle som har fått vite noe sier han fortjener å bli torturert og drept, og kanskje har de rett, men det føles annerledes for meg. Det er sikkert feil, og kanskje er jeg kjempe rar som føler dette etter det han har gjort, men jeg elsker han. Og jeg savner han, og i øyeblikk vil jeg at han skal holde rundt meg igjen. Når jeg leser om overgrep i media blir det alltid fortalt om hvor forferdelig fælt det er å bli utsatt for det og det får meg til å føle meg så ekkel, for jeg synes ikke alltid det var så fælt. For meg var det omsorg. For meg var det pappa og meg tid, det var trygghet. Andre barn med pappaene sine så kanskje på barnefilmer sammen, satt i armkroken og spiste godteri, men slikt visste ikke jeg om. Overgrep og omsorg gjennom det var alt jeg kjente til. Noen ganger var det faktisk ganske godt og deilig, og nå klandrer jeg meg selv for det. Jeg hater at kroppen min likte det, for hvordan kan noe som er så utrolig feil, samtidig føles fint? Det vet jeg ikke. Tror dere pappaen min kan elske meg, selvom han har gjort som han har?…

Anonym011 4 måneder siden #1

Jeg tror at feil ikke definerer personlighet. Samtidig var det veldig feil av han. Det er normalt å elske foreldrene sine uansett, om de har gjort noe galt. Jeg synes IKKE han fortjener og bli torturert og drept. Han kan fortsatt elske deg selv om det var feil av han. Det kan jo hende han angrer. Håper dette svaret var til hjelp❤️

Anonym011 4 måneder siden #2

Altså. Alle er annerledes. Faren din gjorde noe mot deg, sånn at du kanskje ble vant med følelsen av seksuelle overgrep og da følte du at det var en deilig følelse. Men det betyr ikke at det var greit. Han vet godt at ingen voksne kan gjøre sånt mot barn. Men det er drøyt og si at han fortjener å bli drept og torturert. Ingen fortjener det. Mennesker begår feil, men de er fortsatt et menneske, akkurat som alle andre. Uansett om det føltes godt så er det ikke ok og gjøre noe sånt mot barn under 16. Det kan føles godt og det er ikke rart, men selv om Jan har gjort noe galt, så kan han fortsatt elske deg for det. Han bare følte at han kanskje trengte og gjøre det, men han og moren din var skilt og da fikk han ikke utført sine behov. Til slutt "måtte" han gjøre det med noen, altså deg, men selv om du følte en deilig/god følelse så var det ikke greit. Jeg føler jeg har sagt det mange ganger men det er sant. Hilsen en 11 år gammel jente

Anonym011 4 måneder siden #3

PS. Jeg sa at man ikke kunne gjøre det med barn under 16 år, men man kan ikke gjøre det mot folk over 16 år heller