Psykisk vondt

Startet av Treplanke  ett år siden

Hei
Jeg begynte på ny ungdomsskole i august, og jeg virkelig elsker det! Folkene jeg går med bryr seg om meg, viser respekt, gir meg kjærlighet, vennskap og glede. Lærerne ser meg, lytter til meg, skjønner og stiller krav. NESTEN alt i livet mitt er perfekt, men selv om jeg har det bra nå, har livet mitt vært veldig tøft. I slutten av 5.kl fikk jeg en hjernebetennelse. Det har ikke påvirket meg noe kognitivt (tenke, smarthet, forståelse), bare motorisk (bevegelse, nerver, smerter). Liksom, jeg har lært alt fra å åpne øynene til å løpe på nytt igjen. Egentlig gledet jeg meg til å komme tilbake på skolen og lære, men folk behandlet meg som fordommer møt hjerneskader. Dumhet! Lærerne gjorde ikkeno. I pausene, låste jeg meg inn på do og gråt. Jeg hadde ingen med hjem/var aldri på besøk. Alle unfollowed meg på Insta og blokket meg på snap. Ingen snakket med meg. Det var helt forferdelig, og slik hadde jeg det i to år. Jeg har det mye bedre nå, men det er vondt å tenke på hvor fæle de var med meg. Når jeg møter dem på gaten, begynner jeg å gråte. Det bare gjør psykisk vondt! Hva kan jeg gjøre, noen råd?
Sorry for at teksten ble litt lang, takk for at du orket å lese. Ha en fin dag og et godt nyttår!

LudvikfraFlåklypa ett år siden #1

kjenner litt på det samme som deg, med den biten ang å aldri ha med noen hjem, unfollows, at ingen snakker til en, spesielt dette med når man møter dem på gata.. nå er jo jeg sikkert noen år eldre en deg ( går på VG2) men jeg har slitt mye med dette helt siden jeg begynte i 1. klasse på barneskolen... jeg lærte meg med årene var å prøve å finne ut av hvorfor de gjorde som de gjorde, tenkte ofte at det var fordi jeg hadde noe de ikke hadde, det du kan prøve ( hvis du føler at du klarer det) heve hodet, å gå rett fordi dem, å vis du får det til har du en stor seier, du er spesiell på en måte de aldri kommer til å forstå, det må du bruke som en styrke! vet ikke om jeg var til så mye hjelp men... Ha et godt nyttår, håper ting ordner seg :)