Jeg angrer, og var ikke klar…
Startet av Detteerikkemeg
9 måneder siden
Før var jeg en jente som alltid holdt meg til reglene, holdt meg unna alt som førte til problemer og trøbbel, og jeg levde livet uten å tenke på noen som helst gutt… Jeg var alltid bestemt på at jeg ikke skulle ha sex. Jeg klarte å holde meg i 16 år.. Her sitter jeg nå med en kjæreste.
Før jeg bestemte meg for å faktisk bli i et forhold med denne gutten lovte jeg meg selv at jeg aldri skulle miste dommen. Dessuten var jeg ikke klar for det. Planen min var å gjøre det når jeg ble eldre, når jeg har fylt over 18 år å har blitt mer selvsikker… dessverre presset jeg meg selv igjennom det. Jeg klarte ikke si nei. Han spurte meg alltid om det gikk fint for meg osv… jeg svarte alltid ja, noe jeg angrer på. Jeg skulle sagt at jeg ikke var klar og at jeg ikke hadde lyst til å ha sex. Jeg skulle kanskje sagt det før vi ble i et forhold… det har nå skjedd to ganger… jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke klarer å si nei? Kan det være så vanskelig? Jeg bare skjønner ikke hva det er jeg skal si. Jeg kan liksom ikke begynne å rope nei, stopp! Det blir litt drøyt. Jeg har prøvd å hinte med å si at «nei kanskje vi ikke skal gjøre det fordi moren din er hjem» og «jeg klarer ikke gjøre det fordi jeg er usikker på meg selv». Som du ser nå så har ikke det fungert. Jeg sa etter første gangen at jeg aldri skulle gjøre det igjen. Det var fælt og ekkelt og jeg blir kvalm av tanken på det. Jeg angrer. Men så skjedde det selvfølgelig igjen. Og nå sitter jeg her og angrer enda mer… angrer og angrer og angrer. Jeg sitter med en klump i magen. Den har vært der nå siden det skjedde første gangen. Og den har blitt større nå som det skjedde for andre gang. Jeg er jo ikke ekspert på hvordan det er å ha sex, og om hvordan man ender opp gravid. Akkurat dette gjør meg stresset. Jeg stresser over om jeg kommer til å få mensen igjen, og om jeg kommer til og ende opp gravid. Jeg stresser med dette hver dag, etter at det skjedde. Burde jeg liksom ta angre pille? Burde jeg vente og heller ende opp med å ta abort hvis jeg skulle ende opp gravid?
Jeg føler meg så liten fordi jeg vet så lite. Jeg tørr ikke snakke med noen om det som har skjedd og hvordan jeg føler meg. Det er fordi jeg rett og slett blir kvalm over meg selv. Jeg kaster nesten opp når jeg kommer på tanken om å si dette til noen. Jeg føler det er best å holde inni meg.
Det er ikke det at denne gutten presser meg, men det er jeg som presser meg selv. Tankene mine sier at hvis jeg ikke gjør det kommer han til og droppe meg, og bli sur. Alt jeg vil er å gjøre han glad… så hjernen min får meg til å gjøre ting jeg ikke har lyst til. Som blandet annet det som jeg nettopp skrev om. Sex.
Slik vil jeg at mitt forhold med en gutt skal være: ting skal skje sakte, det skal ikke være noe stress med å møte foreldre og søsken, eller noe stress med å ha sex, eller å møtes. Man skal finne på noe når man har tid og prioritere seg selv foran den andre fordi man må fokusere på livet sitt også. Spesielt hvis man ennå ikke vet hvem man er. Noe jeg prøver på, men klarer ikke. Jeg stresser for mye, jeg vil ta det mye saktere enn slik det har gjort frem til nå. Mye saktere. Jeg vill ikke pushe meg selv ut i noe som får meg til og riste, gir meg klump i magen og gjør meg smålig kvalm. Det vil jeg ikke. Jeg sier ikke at all den tiden vi har tilbringet sammen er bare stress. Mye av det er koselig, men det er bare det med sex som plager meg, og gjør meg så stresset.
Jeg føler at jeg er klar for et forhold, men kanskje jeg ikke er det allikavel på grunn av sexen…