ForumKroppen min / Fedme, angst og tusen andre ting
  • Fedme, angst og tusen andre ting

    Startet av StorJente15  2 måneder siden

    Dette er en langt tekst. Plis hjelp meg !
    Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, jeg har for mange problemer. PS. Jente 15 år 9.Trinn

    Ja jer er flink på skolen. Men fy faen for et helvete det er for meg når vi skal ha prøver og tentamener osv. Hvis jeg ikke kan alt 110% dagen før prøven får jeg panikkangst. Jeg sniker meg inn på rommet mitt og griner og får ikke puste. Det har tilogmed gått så langt at jeg trodde jeg skulle dø. Jeg gruer meg sinnsykt til prøver og tentamener fordi jeg vet hvor vanskelig det blir. Tørr ikke si det til mamma og pappa fordi jeg vet de alltid har mye på jobb, så hvis jeg spørr om hjelp hjelper de meg, men de blir hengende etter på jobb... Får mageknip og tåren i øynene bare av å snakke om det.

    Jeg er 172 og jeg veier 114 kg!!! Det er sinnsykt mye og jeg gruer meg til at dere skal lese det. Jeg er sykelig overvektig... For noen måneder siden tenkte jeg ikke over at jeg var stor, jeg brydde meg ikke. Da kunne jeg vise mag fram og flørte med gutter. De siste månedene har det eneste jeg har tenkt på bortsett fra skole vært kroppen min og hvor stygg den er. Hver gang jeg er alene kjenner jeg på magen min og ser meg i speilet. Jeg hater synet. Jeg har prøvd å slanke meg, men det går liksom ikke. Jeg får ikke det til og det føles så meningsløst siden flesteparten ikke klarer og holde seg nede i vekt. Jeg prøver å spise mindre, men det ender meg at jeg blir sulten og spiser enda usundere mat... Den eneste grunnen til at jeg ikke prøver å kaste opp maten, er at jeg er redd for hva folk sier hvis de finner ut av det. Jeg har veldig lyst å si det til mamma så kan jeg og henne få det til ilag, og jeg har prøvd men jeg tørr ikke. Gruer meg sinnsykt til hver eneste gymtime. Kan gråte meg i søvn dagen før, eller skulke skolen den dagen vi har gym. Før brukte jeg å late som at jeg var syk hver fredag fordi det var da vi hadde gym. Men mamma la merke til det, så hun hjalp meg og det ble bra... En stund. Så gikk det et sånn to måneder så var det like ille. Men jeg torte ikke si ifra fordi jeg ikke vil være til bry.

  • Anonymjente2005 2 måneder siden #1

    Å herregud så leit dette var å lese! Jeg anbefaler deg å snakke med helsesøster! Jeg lover deg, hun hjelper deg nok!

  • StorJente15 2 måneder siden #2

    Vår helsesøster er helsesøster for 3 andre skole også. Så hun er bare på vår skole 1 gang i uka, og hun er helt fullbooket.
    Uansett, takk for svar❤️

  • OliIngJoh 26 dager siden #3

    Så utrolig trist å høre, du har det ikke lett. Jeg tror at første skritt for deg bør være aksept. Uten at jeg er noe fagpersonell altså, men har litt erfaring fra liknende situasjoner som deg. Aksepter at det er kipt akkurat nå, at du ikke får gjort mer enn 100% og at 80% ofte gir et nesten like bra resultat som 100. Du er sterk og du har klart å være trygg på deg selv før, som du sier. Du har det fortsatt i deg, det har bare drukna litt i andre tanker. Og en ting til, sett heller av 10 min, 15min eller en hel time hver dag til å tenke. Da kan du bekymre deg, tenke og reflektere i den perioden også slipper du et evig tankekjør resten av dagen. Dersom du kommer på noe eller tankene begynner å løpe løpsk, tenk;Okei, dette tenker jeg på klokken 4. Eller noe liknende, jeg tror absolutt at det vil hjelpe deg med å få kontroll tilbake og oversikt over dagen din. Du er STERK! Stå på🧡 jente 17