Mamma er avhengig.

Startet av reddjente  4 år siden

For et år siden skilte mamma og pappa seg, og det var en tung periode. Vi måtte selge hunden min. Jeg hadde ingen venner på skolen. Alt var bare dumt.

Jeg, lillesøstra mi og venninna hennes var på rommet å lekte. Vi hadd e putekrig. Men jeg ble så sliten så jeg bestemte meg for å legge meg. Jeg måtte bare si god natt til mamma først. Jeg gikk ned, på stua. Men hun var ikke der. Jeg ropte og ropte. Plutselig kom hun inn fra verandadøren.
«Hvor har du vært?» spurte jeg.
«Bare gikk rundt huset og skjekka om det var noen leker eller noe jeg måtte ta inn» sa hun.
Men så kjente jeg det. Lukta av røyk. Jeg gikk etter henne på kjøkkenet. Også starta det. Mitt første panikk/angstanfall.
«MAMMA?»
Jeg hylte løp opp på rommet til lillesøstra mi.
«Mamma.. mamma har røyka.» sa jeg.
Jeg vet ikke hvordan hun reagerte, fordi jeg løp på rommet mitt. Gikk rundt og rundt og rundt og rundt. Slo hodet i veggen. Lugget meg selv. Ringte pappa. Hylte. Han ble jo selvfølgelig redd. Så han ringte mamma fordi jeg ikke villa si hva som hadde skjedd. Eller jeg ville, jeg klarte ikke. *Mamma hadde røyka, mamma hadde røyka, mamma hadde røyka. HÆÆ? Det var helt uvirkelig. Jeg ble jo selvfølgelig sliten av halt det her. Så jeg la meg i sengen. La meg med pcen og så på youtube. Pappa ringte meg. HAN REDDET MEG. Jeg tenkte på og hoppe fra vinduet i 2. etatsje. Jeg villa bare dø.
Noen timer senere kom mamma opp. Hun ville si god natt. Jeg snudde meg fra henne. Hun strøk meg over håret. Det luktet røyk av fingrene hennes. Hun ville ha klem. Jeg nektet.

Jeg hadde «glemt» det som skjedde. Jeg hadde overnatting av ei venninne. Plutselig kom lillesøstra mi opp og så «Mamma har gjort det igjen» Samme panikkannfall.

Nå har jeg angst. Det bygde seg opp. Nå er jeg redd for å miste de jeg er glad i. Jeg tør ikke ringe de mer. Jeg er aaaaaldri til mamma mer.

Nå før nyttårsaften grudde jeg meg skikkerlig, seg sov ikke på natten. Alt var bare vanskelig. Nyttårsaften kom. Jeg gikk i gangen for å se hva mamma gjorde. JEG SÅ DET. Hun tok opp en røyk fra lomma. Jeg klikka. Angstanfall nr. 500. Jeg kjeftet henne ned. Jeg ble så sliten. Jeg gikk ned å besvimte i mormor sine hender. Når jeg hadde våknet gikk jeg opp. Mamma hadde låst seg inn på badet. Jeg luktet at hun røyka.

En så liten ting, har nå ødelagt livet mitt. Til våren skal jeg begynne med psykolog. Angst, selvskading og selvmordstanker.

Jente, 12 år.

trorhunerpsykiater 4 år siden #1

Hei! Var det vanlige sigaretter moren din røyket? I så fall er det kun farlig hvis man røyker veldig mye. Utifra det du skriver virker det som om du reagerte veldig på dette med det du beskriver som et angstanfall. Det må ha vært veldig ubehagelig og det er kanskje fint for deg å få snakket med noen om dette. En som kan være god å snakke om dette med er helsesøster eller en lærer du kjenner.

HjelpMegPlease 3 år siden #2

Faren min pleide å røyke når jeg var yngre. Om du ser det jeg skriver her, så er det beste rådet jeg kan gi deg å oppføre deg helt som vanlig og før rundt moren din. Å vise henne en god del støtte kan også være fint. Dere er nok begge to slitne, og det der er veldig forståelig.

Lykke til videre.