ForumFull av følelser / Vil dø så jævli
  • Vil dø så jævli

    Startet av Elsk deg selv!  én måned siden

    Hei. Jeg er en 12år gammel jente. Har hatt det vanskelig siden 2 klasse. Mest inni meg. I sånn sirka 4 klasse. Begynte jeg å dra på bup. Der fikk jeg ikke hjelp. Jeg ville ikke dra dit. Skolen var jeg ofte hos helsesøster. Ikke noe hjelp å få der heller. Hjemme var det ingen som hørte på meg. Ingen forsto meg. Mamma sier gang på gang at jeg må begynne på bup igjen. Det er akkurat som at hun liksom ikke bryr seg om at jeg har det bra. Men at hun er lei over at jeg er leimeg så ofte. Derfor har jeg begynt å holde det inni meg. Gråter hver kveld uten at noen hører meg og er ofte sur på folk rundt meg. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg er så sur hele tiden. Jeg er egentlig bare leimeg. På skolen en gang kuttet jeg med i armen med en sånn skarp ting man lagr sirkler med. Kan fortsatt se det. 4 uker senere. Når jeg kuttet meg gjorde det ikke så vondt. Jeg hadde så lyst til det at jeg ikke fikk vondt. Rart. De rundt meg syntes det var morsomt. De tenkte ikke noe på det. Grunner til at gjorde det var for å straffe meg selv. Og at noen skulle ta hintet å se at jeg ikke hadde det bra. Bestevennen min. Tar ingenting seriøst. Hver gang jeg prøver å snakke om noe seriøst tuller hun det bort. Når jeg prøver klær f.eks og er usikker på om jeg er fin i dem. Er hun helt rar. Ser at hun lyver. Og blir sjukt usikker på om jeg ser fin ut lksm. Vi er ikke bestevenner lenger. Ikke for meg iværtfall. Vi var det. Siden vi gikk i barnehagen. Det er noe seriøst galt med meg. Det eneste jeg vil er at noen som bryr seg faktisk skal bry seg. På ekte. Denne tingen ble veldig lang. Er enda ikke ferdig. Takk for at du fortsatt leser. Så jeg kan virke som en glad person. Jeg prøver å være glad. Det er ikke sånn at jeg vil være ‘’depressed’’ liksom. Jeg har aldri besøk. Er glad i å være alene og samtidig ikke. Jeg er ensom. Har så lyst på kjæreste. En jeg kan si alt til å stole på. Dette høres veldig overdramatisert ut ja ik men det føles være ut for den personen som har det vondt enn for andre. Vil dø. Så sykt. Ingen vet det. Hvis jeg forteller dette til mamma må jeg sikert på sånn dere greie man er på hvis man har selvmordstanker å drive med selvskading osv. Vil ikke det. Vil bare være normal. Vil ha venner. Vip ha en familie som ikke krangler 24/7. Jeg vil ikke snakke med en som har det som jobb. Vil snakke med en som bryr seg. Jeg vil ha hjelp. Virkelig. Hjelp eller dø

  • NorskPotet 23 dager siden #1

    Heisann!
    Jeg forstår deg! JEG MENER DET!
    Du virker så SYKT STERK. Jeg elsker det! Du virker som en fantastisk person som har gått igjennom utrolig mye. Jeg la merke til at du skrev at du vil være normal. Da har jeg enutfordring til deg, finn to personer som er det. Det finner du ikke.
    Drit i hva andre sier om deg.
    Hvis det er så ekstremt så ta kontakt med alarmsentralen for unge på 116 111 eller snakk med en på Politiets Opperasjonssentral på 02800 hvis det er siste skrik...

    Ønsker så sterkt du ikke tar livet ditt.

    Du er syk i hodet, jeg er sykt i hodet, alle i den kuleste gruppen på skolen er syk i hodet, men det er greit. Vi alle er det.

    Vi er her. Snakk med meg/oss.

  • Revolusjon 14 dager siden #2

    Kjære deg, du er virkelig en modig og tøff person som kommer deg gjennom alt dette til tross for følelsen av at ingen er der. Du klarer dette! Følelsen av å være helt alene i verden er forferdelig, og det er ikke riktig at du skal føle det slik.
    Jeg synes at du bør ta dette opp med foreldrene dine. Sett moren/faren din ned og fortell. Jeg gjorde det, de tok meg ikke seriøst først, men du må bare fortsette. DU ER BRA NOK! INGEN KAN SI NOE ANNET!

  • Libertalia 14 dager siden #3

    Hei🌞 jeg skulle veldig gjerne vært vennen din og brydd meg om deg. Det gjør jeg for så vidt, men jeg kan ikke oppgi noe kontaktinformasjon til deg😔 jeg heier i allfall på deg, håper du finner noen du trives med å snakke med. En snill tante? En lærer? Kosemoseklem ❤️ 🤗 jente 14