ForumFull av følelser / Selvdiagnosering?
  • Selvdiagnosering?

    Startet av Augustlife  2 måneder siden

    Hei!

    Jeg er veldig redd for at jeg selvdiagnoserer meg med forskjellig ting fordi jeg vil ha oppmerksomhet og vil være spesiell og unik og ikke fordi jeg faktisk har det.

    Når jeg er på tiktok eller bare surfer litt på internettet, ser jeg mange forskjellig diagnoser (er ikke helt sikker på om det er riktig ord å bruke???). Jeg har lenge tenkt at jeg kanskje har angst, og da jeg tok test hos helsesøster, sa hun at det virket sannsynlig, men at vi måtte snakke litt mer sammen for å kunne komme med en ekte diagnose. Jeg avlyste derfor alle timene hun planla med meg, fordi jeg er redd for at jeg kanskje bare latet som at jeg hadde angst for å få oppmerksomhet av henne og lærerne? Jeg er veldig redd for at hun skal finne ut at jeg ikke faktisk har angst men at jeg bare tilpasset meg selv til symptomene for at det skulle virke sånn, og så aldri stole på meg igjen. Samtidig som jeg ikke merker at jeg endrer meg for å passe diagnosen, føler jeg at jeg kanskje gjør det allikevel…

    For ca. 2 måneder siden så jeg på greys anatomy og epsioden nevnte Schizofreni. Jeg merket at noen av symptomene (heller ikke sikker på om det er riktig ord???) passet meg, men ikke nøyaktig. Derfor søkte jeg meg litt rundt på tiktok, og fant noe som heter maladaptiv dagdrømming. Jeg søkte det opp på nettet og fant flere ordentlig kilder om sykdommen/lidelsen (riktig ord????). For meg hørtes det helt identisk ut til hvordan jeg tenker og opplever livet, og bare generelt passer hvordan jeg oppfører meg veldig bra. Jeg drar til en psykolog, og har vurdert å nevne det, men jeg er så redd for at hun ender opp med å finne ut at jeg bare har påført meg selv diagnosen og at hun skal stoppe å stole på meg. Og ettersom hun er en av de få som har trodd på det jeg har fortalt dem at har skjedd med meg, vil jeg ikke at hun skal tro at jeg har løyet om det også.

    Hjelp??? Er det noen andre som tenker likt som meg??


    Mvh augustlife🤪

  • Jente16. 2 måneder siden #1

    Hei! Du:) du er ikke alene om å kjenne på dette😅
    Huff det høres stressende og slitsomt ut for deg å gå gjennom dette.. jeg syns du ikke skal tenke så mye på at du skal gjøre en feil, vi alle gjør feil, men jeg råder deg til å snakke med en voksen som
    Du stoler på for da blir det lettere, men jeg skjønner tanken din, jeg syns du skal gjøre det du føler for<3 men selvfølgelig er det viktig at du er ærlig med de rundt deg og tenker deg godt om
    Før du sier noe:) masse lykke til❤️Dette klarer du

  • uberhelper 2 måneder siden #2

    Hei Augustlife.
    Som en som har strevet ganske lenge med å akseptere diagnosene mine fordi jeg trodde at jeg bare latet som for å få folk til å gi meg oppmerksomhet, så skjønner jeg hvor du kommer fra.
    Men, du må også finne de små tingene; søvnløsheten, hvor sliten du kan være en dag, muskelsårheten (folk med angst kan skjelve så mye at de faktisk blir støle), et sekund kan du være glad, og så blir du kjempe sur, osv… Sånne ting kan ha mye å si når det kommer til diagnoser, fordi de er symptomer.
    Diagnoser tar tid, man må snakke mye med psykologen, og de må fylle ut ganske mye papirer, men tro meg, det blir verdt det.
    Håper virkelig at alt ordner seg!

  • digitalklem én måned siden #3

    Hei, Augustlife.
    Kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg har lenge strevd med å snakke med folk om følelser, blant annet fordi jeg er redd for at jeg ikke har det fælt nok til å kunne klage. Jeg var redd for å bli avfeid som svak og innbilsk, og under denne frykten vokste problemene mine.

    Det er ikke lenge siden jeg begynte å åpne opp for noen jeg stoler på. Det var vondt, men alt i alt gikk det overraskende fint. Nå tenker jeg at det er bra å være åpen med de rundt seg. Spesielt fordi det, etter min erfaring, bygger tillitt å være ærlig om følelsene sine.

    Husk at ingen diagnose kan beskrive deg som person, uansett om du har den eller ikke. Man føler det man føler, uansett hvilke merkelapper man har. Andre mennesker kan ha det bedre eller verre enn oss, men det gir oss ikke mindre rett til å søke hjelp og støtte <3

    Heier på deg! Håper du får det bedre <3 <3

  • Eksistens én måned siden #4

    Hvis du er bekymret for om du gjør noe for oppmerksomhet, gjør du mest sannsynlig ikke det. Det er mange på sosiale medieplattformer som gjør dette, og de er helt bevisst over det de gjør, selv om de nekter det og prøver å gjemme det fra dem selv. En fin målestokk når det gjelder sånne ting er at de som stiller spørsmål ved falskhet som oftest ikke er det.

    Ikke bekymre deg.