ForumFull av følelser / selvbilde og konflikter
  • selvbilde og konflikter

    Startet av den følsomme  2 måneder siden

    hei, jeg er en 15 år gammel jente som har tidligere har hatt anorexia.
    jeg har mang gode venner og er godt likt i klassen.
    men jeg sliter med sjølvbilde...
    jeg er på min trifselsvekt, og bryr meg egentlig ikke så mye om vekt men og hvordan jeg ser ut.
    jeg er alltid misfornøgd med hvordan jeg ser ut...
    jeg prøver ofte å tenke på hva jeg liker med meg selv som rumpa mi og øynene mine, men det hjelper ikke.
    jeg blir lei meg av å se i speile.
    jeg prøvde å forandre på d synet, ved å gjøre noe jeg liker og føle meg bra etter ved å gjøre.
    å trene, jeg trener på treningssenter 3-4 ganger i uken. og har mye interesser ved dans. men er alikavell ikke fornøgd med det. jeg prøver alt jeg kan for å trene nok til at jeg for se sånn jeg vil se ut... men er litt vanskelig ved at jeg venter på menstruasjon skal komme tilbake ved då jeg gjekk ned 15 kilo ved anorexia . jeg har i tillegg diabetes som gjer det 100 gong verre.
    jeg spiser sunt og går etter kaloribehovet mitt... men er sliten av å stresse så mykje med det.
    jeg vil ikke ha det sånn... jeg vil ikke grine nesten hver kveld og av og til kutte med selv fordi jeg bare ikke orker mer.... jeg trenger hjelp, hva skal jeg gjør? å jeg vil ikke snakke med helsesøster eller foreldrene mine for da vil di bare ta vekk treningen i fra meg... det har de gjort en gang før

  • Realist 2 måneder siden #1

    Jeg skjønner deg litt. Jeg har også store problemer med å se megselv i speilet og tenker alltid at jeg er feit og stygg hver gang jeg gjør det. Jeg er også overvektig i tillegg da, så det gjør jo alt værre. Men en ting som kan hjelpe er å finne en god god venn og snakke med dette om. Ikke bare en som henger med deg fordi de vil være populære eller noe sånt, men en som faktisk bryr seg om deg og tenker på ditt beste. Jeg har også mange gode venner og er godt likt i klassen, men det er over nettet at jeg finner alle de gode vennene som faktisk bryr seg om meg og hva jeg føler/tenker. Det er mitt tips: Finn en god venn og snakke med om det, hvis du ikke vil snakke med helsesøster/foreldrene dine om det.

    Lykke til!