ForumFull av følelser / orker ikke mer
  • orker ikke mer

    Startet av problemer?  26 dager siden

    jeg har følt meg så nedfor i det siste. har ikke vært sånn på lenge, vil egt bare gråte men sier ingenting til noen. jeg tenker på alt og ingenting, pappa, meg, utseende, vekt og alt. jeg orker ikke å være slik lenger. det er slitsomt. jeg er med venner og burde ha det gøy men egt så blir jeg bare lei meg. Jeg kan bli fort lei meg når jeg ser de andre ha det gøy og ler. hvorfor kommer jeg aldri til å ha det fint? kommer jeg alltid til å ha et hull i kroppen der jeg føler meg nedfor? kommer jeg alltid til å være lei meg uansett hvor gammel jeg er? jeg er redd for å vokse opp, jeg er redd for å leve, jeg er redd for å feile, jeg er redd for å bli utelatt, jeg er redd for å si meningene mine, jeg er redd for å være meg. jeg er redd for å miste flere, jeg er redd for å miste min bestevenn. jeg er redd for å møte nye på en helt ny skole, jeg er redd for å gjøre noe feil. jeg er redd for alt. jeg blir lei meg for alt. jeg kan ikke engang ha det gøy med et par venner en hel kveld uten å føle meg alene å ha lyst til å gråte. jeg hjelper forsatt andre selv om jeg har lyst til å gråte selv. alle kommer før meg selv og sånn kommer jeg alltid til å være. jeg vil bare gråte, men det er alltid en stopper foran meg. jeg må slutte...
    alle ser meg som en glad person, noe jeg ikke er. har ikke fortalt mange om følelsene mine i det siste pga det bare føles rart. kanskje noen begynner p fortelle om deres følelser og da føles det galt for meg å plutselig snakke om mine tilfelle de tenker at jeg bare tenker på meg selv. jeg hadde sikkert tenkt «hvorfor snakker de om seg selv nå?»

    dette har jeg skrevet på mine notater. jeg tør ikke å snakke med mine venner pga jeg orker ikke at de skal hjelpe. jeg orker ikke å være til bry. hvis jeg forteller de om mine følelser så prøver de å hjelpe, som er veldig hyggelig!! men de forstår ikke noe. de skjønner ikke problemene mine...

  • anonym0987 9 dager siden #1

    Jeg føler litt på det samme. depresjon. Jeg orker ikke å være glad. Det er slitsomt, men samtidig må jeg prøve, hvis ikke kanskje jeg faller inn i noe jeg aldri kommer ut fra? Det er det jeg er redd for, men samtidig er jeg ikke redd, jeg er bare sliten. Hvis jeg prøver å ha det gøy backer jeg alltid ut fordi jeg tenker at det ikke er så gøy lenger. Jeg har mistet interesse for alt jeg likte før. Moren min er psykolog og jeg er deprimert

  • problemer? 5 dager siden #2

    Det er jeg lei meg for å høre, håper du noen gang kommer ut av dette! Men jeg tror ikke jeg har depresjon, jeg nekter å tro det. Jeg snakket med psykologer før, men fortalte aldri alt om meg eller mine følelser. Kanskje jeg hadde vært diagnosert med depresjon, jeg vet ikke jeg. Jeg prøver å fortelle de jeg bor hos, at jeg føler meg dårlig men det passer aldri. Det er aldri en god tid, og jeg vil ikke ødelegge ved å si at jeg har det dårlig.