ForumFull av følelser / Mitt fall
  • Mitt fall

    Startet av deepkid  én måned siden

    Stum. Ingen følelser. Kroppen synker ned i senga. Puster rolig. Ingen tustpust. Ingen bekymringer. Ingen ubehagelig magefølelse. Muskelsvekkelser. Dype sår i høyre lår. Kjenner ingen smerte. Ligger og stirrer opp i soveromtaket. Den er blank og hvitt. Brystet mitt hever seg for hvert åndetrekk jeg tar. Det går i rolig tempo. En, to, tre... Lytter til rolig og trist musikk. Vet ikke teksten på sangen, men liker bare lyden av musikken. Alt høres fint ut. Kunne ønske det var meg som sang, men det er lettere å få høre noen synge for meg. Jeg vet ikke hva jeg føler lenger. Men jeg kan relatere til alt. Denne gangen gråter jeg ikke. Er jeg tom for følelser? Nå er jeg i et ståpunkt hvor jeg ikke vet hva jeg vil lenger. Jeg vet ikke hvordan jeg endte her. Forventet jeg at dette skulle komme? Hva skjedde? Men hvorfor kjennes det ut som jeg har følt dette i mange år? Har jeg prøvd å fortrenge disse følelsene? Er det nå jeg åpner meg? Hva skjedde med at jeg fryktet konsekvensene? Hva fryktet jeg egentlig? «Jeg skal forandre meg» er noe jeg forteller meg selv. Men tror jeg på det?