ForumFull av følelser / Meg pt.1
  • Meg pt.1

    Startet av Valentina  2 måneder siden

    Hei.
    Jeg sliter litt for å si det sånn. Jeg har det ganske vanskelig psykisk av flere grunner og jeg har egentlig veldig lyst til å treffe enn psykolog, men jeg klarer ikke å snakke med foreldrene mine eller noen lærere på skolen. Bare tanken på å si noe om følelsene mine inni til noen av de gjør at jeg får lyst til å gråte. De eneste jeg klarer komfortabelt å snakke med om følelsene mine er bestevennene mine. Og selv om de er veldig støttende og er der for meg så føler jeg at de ikke alltid kjønner hvor dypt det er og virkelig hvor store og skremmende følelsene og tankene mine er.
    Jeg har prøvd å finne ut hva som er galt med meg og har tatt flere tester på nett. Og jeg finner ofte at jeg vil passe til i flere av tingene innenfor det, men aldri helt perfekt. Som for eksempel angst. Jeg passer inn på den måten at jeg overtenker og angrer og stresser mye, men jeg har aldri hatt ett anfall og lignende. Og med depresjon så passer jeg veldig inn, men det går ikke ut over daglig livet mitt. Så jeg passer aldri inn i en sykdomm. Dette gjør det veldig vanskelig. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Akkurat nå føler jeg ganske mye for å si det sånn og ville få det ut. Jeg vet ikke...

  • anonymhjelp 2 måneder siden #1

    jeg skjønner veldig godt hvordan du føler det. det er ikke lett å snakke ut om følelser, Spessielt tikke første gangen. du kan eventuelt prøve å øve ved å skrive ned hva du føler og lese det opp. da får du øvd på å ordlegge deg. så kan det være lettere å snakke med helsesøster på skolen din enn foreldrene dine, helsesøster er jo ikke en du trenger å se hver dag, det blir på en måte et lite avbrekk. og hun/han er helt trygg å snakke med. håper det blir lettere for deg

  • idk egt én måned siden #2

    Jeg kjenner meg så godt igjen i dette, det kunne like gjerne vert meg som skrev d! Et tips er å bare sende en Mail eller melding til Helsesøsteren på skolen din, om du kan få snakke med henne en dag. Det var d jeg gjorde.. jeg har vert hos henne en gang nå å skal tilbake om to uker. Jeg har egentlig veldig vannsklig for å snakke om følelsene mine, dette var d første jeg sa til helsesøsteren på skolen min. Jeg grudde meg veldig til å gå til henne, men når jeg var ferdig følte jeg meg mye lettere. Jeg følte ar hun forstod meg mer enn andre. Jeg skjønner at d er vanskelig å snakke om følelsene sine. Jeg har d akkurat likt selv. Men snakk med noen, jeg lover d hjelper. Å ingen trenger å vite at du hr vert hos helsesøster. Jeg merker at dette blir et veldig rotete svar og jeg skriver kanskje ting flere ganger men d får bare være. Jeg håper d hjelper å ikke vær redd for å skrove tilbake til me om du føler du trenger det.