ForumFull av følelser / Jeg har blitt et helvete
  • Jeg har blitt et helvete

    Startet av ole.brumm  9 dager siden

    (Ja dette er et dikt, men pils les, det er også vanlig tekst på slutten)


    Takk for at du ødela meg.
    At du gjorde lille meg mindre
    Takk for at du ødela den sterke delen av meg
    Og lot den bli svak

    takk for at du ble sur
    Når jeg tok vare på meg selv
    Takk for at du dro
    Når jeg trengte deg som venn


    Jeg husker ikke hvem stemmen kom fra,
    Men jeg husker hva den sa;
    Du er ikke god nokk
    Ingen vil ha deg her i dag

    Takk for at du gjorde min mening
    Til grus med gjørme på
    Takk for at du ødela sterke meg
    Til det helvete som jeg er nå



    ~ole.brumm~

    (Haha, er ikke noe poetisk, men følte dette måtte ut. Vis noen ikke skjønte helt, så refererer jeg manga av barndomsvennene mine. Jeg var aldri en kul person, men det var de jeg var med. I de miljøene er det mange som mener at dems meninger er viktigst, og at andres meninger betyr lite.

    Jeg har alltid vært en sjenert person, men jeg har veldig sterke meninger, og vet nøyaktig hva jeg mener om ting. Men gjennom oppveksten har mange av «bestevennene» ment at min mening og følelser ikke er noe som er viktig.

    Jeg har blitt mer og mer sjenert, og reddere og reddere for å ikke passe inn, og og bli forlatt av vennene mine. Når det er mange folk så holder jeg skjeft, for uansett hva jeg sier så er det feil. Det jeg gjør, er alltid feil.

    Bare for å si en ting, det tredje avsnittet er de to første linjene rettet mot én spesiell hendelse, mens resten av hele diktet er rettet mot egentlig hele den dårlige biten av barndommen.

    Men ikke misforstå, mesteparten av barndommen var fin, men vennene mine gjorde meg til en mer stille person en jeg var før)