Identitet krise hjelppp

Startet av Girl0404  18 dager siden

Nå i det siste jeg har ikke følt meg som meg selv siden Mars, når vi skulle begynne med karantene. Jeg har ikke de samma vennene lenger fordi de behandla meg så dårlig så jeg mista hele vennegjengen min. Jeg har bare 3-4 venner. Også skal jeg begynne på videregående. Jeg har et fint liv men inni hodet mitt alt er så slitsomt. Jeg får slitsomme tanker hele tiden som skremmer meg, sliter meg helt ut og får meg til å bli helt gal og redd. Også vet jeg ikke lenger hvem jeg er snart. Jeg begynner å spørre meg selv hvem er jeg hele tiden. Hva jeg står for. Tror jeg på de samme tingene lenger? Liker jeg de samma tingene lenger? Hjelp meg. Er jeg normal? Er dette vanlig? Å få "intrusive thoughts" hele tiden som påvirker hvem jeg er og hva jeg tenker om meg selv. Og tanker som ikke er sanne og skremmer meg. Hjelp meg gjennom dette. Har dere tips? Hvordan kan jeg bli kvitt slitsomme tanker og denne identiteskrisen.

Wildwomenblues 7 dager siden #1

Hei. Jeg er lei meg for det som skjedde med vennene dine. Noe lignende skjedde med meg på din alder, så jeg føler med deg. Jeg har også slettet med de tingene du nemte. Identitet kriser eller søken etter hvem jeg er. De spørsmålene du stiller deg selv er egentlig viktige får å finne deg selv og helt normalt. Men siden du ikke har svar på dem kan de være slitsomme. Noe som har hjulpet meg er å ikke prøve å finne ut hvem jeg er får så å oppføre meg som den personen jeg tror jeg er. Men isteden prøve å gjøre ting og se hva de forteller om meg. Så når du for eksempel har mulighet til å gjøre de tingene du likte før (om du ikke har de nå,) så finner du ut om du fortsatt liker dem. Om ikke finnes det tusen andre hobbyer du kan utvikle. Det er lov å forandre seg.

Jeg er ikke helt sikker på hva du nøyaktig mener med intrusive thoughts. Så det kan hende jeg svarer feil nå Men det er vanlig at man kanskje har dorlige tanker om seg selv eller annet som påvirker selvtilliten. Men du sier de er skremmende, og ikke sanne. Det er viktig å vite at alt du tenker ikke er viktig eller sant. Hver eneste tanke trenger ikke din oppmerksomhet. Hver eneste tanke forteller deg ikke hvem du er. Jeg skjønner at det kan være skremmende. Jeg pleide å bli opphengt i tanker som fikk meg til å føle meg som en dorlig person. Jeg var redd de betydde at jeg kanskje var en. Men jeg lærte at tankene ikke alltid definerer meg. Spesielt de jeg selv føler ikke er sanne.
Jeg slet med dette når jeg var for mye alene og de gjikk vekk av seg selv når jeg fikk nye venner og ting å gjøre. Og jeg blir aldri plaget av slike ting lenger.
Det hjalp meg ikke å prøve å kvitte meg med dem fordi da hadde jeg bare negativt fokus på dem. Og ble bare sint på meg selv. Kanskje du kan prøve å chatte med en nett-psykolog om du føler du trenger det?
Håper det går bra med deg
Hilsen jente 18 år