Framtiden, fortiden og skumle tanker

Startet av Heipådeg1  11 dager siden

Hei jeg er en jente på 15 år. Da jeg var 12-13 ær skilte foreldrene mine seg. Da flytta pappa litt lenger ned i bygda og det første året var han veldig lei seg og sleit mye med tanker osv. Jeg grudde meg veldig til dra ned til han fordi jeg selv ble så lei meg av hvordan han hadde det. Jeg snakket ikke så mye med mamma om det akkurat da, men å være hos henne var veldig deilig. Jeg fikk liksom være barn og fokuserte på meg selv. Til neste år skal jeg begynne på VGs. Her jeg bor nå er det mange som flytter på hybel, men jeg ønsker og pendle. Det tar 1 t og 20 min hver veg ca og jeg tenkte og gå studie spess. Men jeg er veldig redd for om jeg kommer til og klare det osv. I det siste nå har jeg tenkt mye på at jeg gruer meg til å studere videre og bli voksen for jeg er redd for at jeg ikke kommer til og klare det. Jeg er redd for og flytte ut og skulle egentlig ønske at faren min flytta tilbake til Oslo slik at jeg kunne studere der.

solsikke123 10 dager siden #1

Hei! Det er vondt å høre at foreldrene dine har skilt seg, det er ikke enkelt når grunnmuren i livet ditt rakner. Du høres ut som en reflektert og omsorgsfull jente, som vil det beste for foreldrene dine, og kanskje spesielt faren din, som ikke har det så godt akkurat nå. Du minner meg litt om meg selv, jeg bruker å tenke mye, og har store tanker om og er usikker når det gjelder fremtiden min. Likevel tror jeg det er bra å leve her og nå, da man som ordtaket sier faktisk ikke vet hva morgendagen bringer. Husk at mye kan skje før du starter på videregående, og i hvert fall til du er ferdig. Jeg antar at du har flyttet til faren din, og er nødt til å pendle 1 t og 20 min for å komme til videregående når du starter der. Dette skjønner jeg at du tenker mye på, da det er vanskelig å vite om man skal flytte eller bo hjemme. Jeg tar 30 min buss hver vei, til og fra skolen hver dag, og må si at jeg er temmelig lei. Jeg vet ikke hvilket forhold du har til å ta buss, men med rett innstilling trenger det ikke å være et problem. Jeg anbefaler å gjøre det du vil, ta den studielinja du føler for osv. Du kan feks starte skoleåret med å pendle, også flytte på hybel senere en gang, i løpet av de tre gårene du går der. Du kan jo pendle i ett år, og deretter flytte, om du er redd for å flytte ut allerede første året. Når det gjelder om du skal bo til moren eller faren din, er også det et valg du må ta. Jeg vet ikke om du flyttet til faren din fordi du ikke hadde noe valg, eller at du synes synd i han (eller om du flytta dit i det hele tatt, jeg skjønte egt ikke helt) Du kan i hvert fall ikke bo til faren din bare på grunn av han, men må gjøre det du vil. Det er tross alt ditt liv det er snakk om. For fremtider anbefaler jeg deg egt å ikke tenke så mye, men leve litt i nuet og gjøre det du vil. Jeg tror den neste tiden kommer til å bli spennende og lærerik. Dette klarer du! Masse klemmer fra meg ;)