ForumFull av følelser / Familie
  • Familie

    Startet av kull9kat  2 måneder siden

    Jeg er 18 år, flyttet for å studere i et annet by.
    Jeg har alltid hatt vanskelig eller ingen forhold med faren min. Da jeg var 3 år har forelderene flyttet fra hverandre (de var ikke gift). Jeg bodde sammen med moren og bestemor. Hele min barndom han lyvde, da vi skulle møtte han kunne glemme om å komme eller ringe og si ifra. Men han sa hele tiden at han elsket meg. Eneste jeg husker at jeg gråt skikkelig. Han pleide å glemme alderen min og si gratulerer med dagen.
    Mamma jobbet mye, hun ble gravid da hun var 19 år og foreldrene ville at hun skal studerer.
    Så jeg var en del uten henne. Men vår forhold er ganske bra og jeg elsker henne.

    Men da jeg var 13 år giftet hun seg og vi skulle flytte i helt annet land.
    Jeg fikk ikke visa og kunne ikke komme på bryllupet. Måtte vente 1 år.
    Vi hadde lite tid for å bli kjent med stedfar. Men han så ut ganske greit og snill.
    Men da vi flyttet så hadde jeg det vanskelig med venner og alt var nytt.
    Moren ble gravid før jeg flyttet. Da lille søster ble født følte jeg meg litt utestengt. Og fartalte det til moren. Og følte skikkelig ...rart (skam) da hun begynte å fortelle det til familien til stedfar. Liksom hva har det med dem å gjøre?
    Etter hvert så ble jeg litt avhengig av pc, kanskje litt for mye. Og stedfar ble skikkelig synt pga det. En gang han til og med kastet pen i meg (han sa ikke unnskyld eller noe). Da mamma sa til han at det får han ikke lov til han sa at det var ikke mening.
    Jeg følte at vår forhod ble dårligere og dårligere. Da jeg var 17/18, det var siste år på vgs og eksamenstid skjedde det noe jeg ikke kan glemme.
    Det var kveld og alle drevet med sine ting. Han satt på kjøkkenet og drev med papirer. Han fikk ikke det til og ble skikkelig synt at ingen kunne hjelpe.
    De kranglet med mamma. Jeg gikk på badet og plutselig noen begynte å banke på døra, fortsatt å banke og slå av og på lys. Jeg ble så redd.
    Jeg ventet og gikk ut. Moren grått og prøvde å fortelle noe. Jeg ble redd at han slo henne eller noe. Jeg var redd og synt samtidig. Han kastet pc min ut fra vinduet. Jeg løpte ut for å ta pc... egentlig så vet jeg ikke hva jeg kunne gjøre ellers.
    Om par minuter kom politiet, fordig stedfar ringte dem og sa at mamma kan skade ham. Egentlig hun også ble redd og begynte å krangle med han.
    Jeg skjelvet og ikke kunne si noe til dem. Til slutt de snakket med dem men de så ut at de var mest beskymret om at politi skulle ta lille søsteren min.
    Neste dag de oppførte seg som om ingenting har skjedd. Ingen sa unnskyld, ingen spurte hvordan jeg har det. Jeg kunne ikke vente med flytting.
    Til og med nå er jeg redd av han og hver ferie vil ikke se han, men jeg vil se mamma. Vet ikke hva jeg kan gjøre, vil ikke snakke med stedfar eller se ham.
    Egentlig det ser ut at ham elsker min lille søster. Og jeg er glad for det, men jeg hater og redd av han.

  • z..... 2 måneder siden #1

    spør mora om og møtes ute

  • Snøharen én måned siden #2

    Moren din er jo glad i deg? Prøv å få snakket med henne alene.. kanskje du kan spørre lillesøsteren din om hva hun synes, er hun glad i stefaren/faren sin?

    Ønsker deg alt vel❤