ForumFull av følelser / 2018 på nytt, men verre
  • 2018 på nytt, men verre

    Startet av aspie  6 måneder siden

    Noen ganger, så begynner jeg å gråte. Jeg gråter når jeg ikke klarer noe i mattetimen, og jeg bare blir helt skuffa over meg selv. Jeg klarer ikke å gjøre noe i timene, og klarer ikke fokusere.
    Da pleier jeg å drømme bort, og få stygge tanker. «Du klarer jo faen meg ikke noe» «alle de andre klarer det» «hvorfor må du være så dum» «du må følge med». Jeg føler at når vi driver med gruppearbeid så blir alle irritert over at jeg må spørre om og om igjen og di at jeg ikke forstår. Jeg skulle bare ønske jeg kunne dra tilbake til barnehagen. I fjor, 2018, hadde jeg ingen venner i det hele tatt. Jeg sto samme sted hvert friminutt, og ingen snakka til meg. Ingen ringte eller sendte melding, og jeg følte med utestengt. Det har gjort det at jeg bruker mye tid på å tenke.

    Jeg tørr ikke si noe stygt til noen som mobber, fordi jeg vet aldri hva de opplever selv hjemme. Kanskje de her angst problemer, eller sinneproblemer. Kanskje foreldrene krangler, eller kanskje de er redde. Jeg føler at alle dømmer meg noen ganger, og jeg blir skuffa over klassen min, men det er sikkert andre som også er det.

    Jeg har diagnosen Asperger Syndrom, men jeg finner ingen andre som har Asperger. Jeg bare tørr ikke møte nye folk. Jeg føler meg utestengt når jeg er med andre, men jeg føler meg litt bedre når jeg er alene, men noen ganger alene. Jeg føler at ingen tenker på det at jeg har det så vanskelig, fordi jeg smiler og ler så mye.

    Jeg gråter hver kveld.

  • Tusj 5 måneder siden #1

    Det er leit å lese at du føler deg ensom og misforstått av de andre i klassen din. Det er langt i fra uvanlig å ha problemer med å forstå matematikk. Går det an for deg å endre disse tankene som "du klarer jo faen meg ikke noe" og "hvorfor må du være så dum"? Disse tankene er jo kun din egen stemme, ikke hvordan andre vil beskrive deg som person. Kanskje du kan prøve å endre de til tanker som "jeg er ikke alene om å slite med matte, det er sikkert mange andre som også gjør det samme" eller "Jeg har mange andre gode egenskaper, familien min er glad i meg uansett". Det handler om å snu negative følelser om til noe positivt. Det er en øvelsessak, men jeg er ganske sikker på at du vil greie det!

    Når du havner i en situasjon der du ser noen blir mobbet, trenger du nødvendigvis ikke å si noe stygt - heller si ifra på en konstruktiv måte f.eks: "det du gjorde nå, er ikke greit" Du kan også spørre vedkommende som mobber om hvordan han eller hun ville reagert hvis noen gjorde det mot deg. Eller det viktigste av alt, si ifra til en voksen!
    Kanskje det vil være nyttig for deg å bytte til en annen skole? der du får muligheten til å bli kjent med nye mennesker og bygge nye vennskap?

    Jeg forstår at det er vanskelig for deg å ikke kjenne noen andre med Asperger Syndrom. Kanskje du kan ta kontakt med helsesøster på skolen din slik at hun kan undersøke om det er noen andre med samme syndromet som deg?

    Jeg håper dette var til hjelp for deg, husk at du aldri er alene om å ha det vanskelig og det finnes alltid hjelp og få! Lykke til videre!