ForumEr jeg bra nok? / Verdiløs
  • Verdiløs

    Startet av aspie  én måned siden

    Hver dag føles alt helt likt ut. Uansett hva jeg gjør føler jeg fortsatt den samme følelsen som uka før, og uka der før igjen. Jeg var så sinnsykt forelsket i en gutt, og vi endte opp sammen i noen par år, vi slo opp noen uker siden og han har allerede forelsket seg med noen andre. Jeg gråt så mye at det føltes ut som at jeg skulle kaste opp, jeg forstår ikke hva det er jeg har gjort for å fortjene alt som skjer med meg. Jeg har kun 2 venner, men uansett hvor nærme jeg er med dem så føler jeg aldri at jeg passer inn. Jeg klarer så vidt gå på skolen, har hatt over 150 fravær og uansett hvor hardt jeg prøver å komme meg opp fra senga så tar det ikke lang tid før jeg bare vil tilbake. Hver uke lover jeg til megselv at før uken er ferdig så skal jeg ta selvmord, men jeg er for redd. Jeg er sint over at jeg ikke klarer det. Jeg har ingen framtid. Ingen skole, ikke gode karakterer, ingen å snakke med, ingenting. Jeg skulle ønske jeg aldri var født. Jeg føler slt jeg gjør eller prøver blir aldri satt pris på; jeg føler at det er ingen der ute som er glad i andre måten jeg er. Og hvis det var det, så hadde jeg aldri klart å bli venner uansett. Noen ganger føler jeg at den eneste måten for meg å føle meg glad er hvis jeg begynner å drikke meg full eller drive med rus, selv om jeg aldri har gjort det før. Det høres så dumt ut fra en som sliter med det sitt perspektiv, men jeg er så sliten. Jeg orker ikke mer, jeg føler aldri at noen vil være med meg. Jeg føler at det er ingen som kan forstå hva det er jeg føler eller sier. Jeg trodde ex’en min gjorde det, jeg trodde han var glad i meg. Men nå vet jeg ikke hvem det er som er det lenger. Jeg er homofil, men noen ganger bare hater jeg menn så mye. Kanskje ikke alle, men fleste. Jeg skulle ønske noen elsket meg.
    Jeg skulle ønske forhold ikke var en greie.
    Jeg skulle ønske jeg var død.
    En kveld, prøvde jeg å ringe en hjelpe linje for selvmord men jeg turte ikke si noe, jeg klarer aldri å si noe.
    Det er ingenting jeg føler at jeg kan gjøre i framtiden. Det er ingen som vil inkludere meg heller. Jeg føler meg så alene

  • Hundeelsker06 14 dager siden #1

    Jeg skulle så sykt ønske at jeg kjente deg sånn st vi kunne snakke. Jeg har så sykt lyst til å hjelpe deg men jeg vet ikke hva jeg skal si. Har selv følt litt på håpløshet, at jeg ikke orker å stå opp fordi ingenting gjør meg glad osv. Det eneste (teite) tipset jeg kan gi er å snakke med noen. Du kan jo for eksempel prøve igjen å snakke med en voksen på en hjelpelinje. Det er vanskelig men du kan prøve? Jeg vet dette høres ut som dårlige eksempler men jeg vil bare hjelpe.