ForumEr jeg bra nok? / hvorfor er jeg ikke bra nok for deg mamma?
  • hvorfor er jeg ikke bra nok for deg mamma?

    Startet av Snusmumrikken02  8 dager siden

    hva enn jeg gjør så er jeg alltid feil. for moren min er jeg aldri smart nok, eller oppfører meg bra nok, jeg er ikke "riktig menneske". selv om jeg får femmere eller seks til fem, er det ikke bra nok for henne, jeg må være best. helt siden jeg var liten har hun fortalt meg at det feiler meg noe, at noe er galt med hodet mitt, og alt dritt som skjer er min feil. hun kjefter på meg for at jeg oppfører meg dårlig og er sur hele tiden. jeg blir bare så tom av å se henne. jeg føler jeg hater henne, men prøver hele tiden å bli bra nok for henne. jeg føler meg som et frankenstein monster, noe hun har skapt men aldri blir fornøyd med. hun spør hele tiden hva som skjedde med meg. unnskyld for at jeg ikke er like glad som før, jeg har vært lei meg lenge, men skult det. unnskyld for at datteren din forsvant. hun forsvant når du kalte meg en feil. jeg prøver alltid å bli bra nok, men jeg vet ikke hvor mye lenger jeg klarer å kjempe for deg mer. skulle ønske du bare sa at du var stolt av meg, bare en gang.

  • Jegerherfordeg 6 dager siden #1

    Hei kjære deg,
    Noen ganger forstår ikke foreldre hvordan barna sine har det. De kan bli usikre på hvordan de skal gå frem og spørre hvordan du har det, uten å trykke på feil knapper - om du forstår. De uttrykker derfor bekymring og bry på andre måter enn det vi unge forstår. F.eks at moren din sier at du ikke er som før, kan være hennes måte å spørre om hvordan du har det eller om det har skjedd noe du vil prate om.

    Perioden fra da du blir tenåring til du er ca 23 år er en berg og dalbane. Så mye følelser, så mange problemer og ikke minst krangler med foreldre. Det er en periode hvor du prøver å finne deg selv og forandringer er derfor helt vanlig. Du skal oppleve mye nytt og føle på mange nye følelser. Det ingen feil med deg, du er akkurat som alle oss andre. Vi alle prøver vårt beste, selv når lyset i tunnel er langt unna.

    Jeg forandret meg veldig mye siste året på videregående, så min mor spurte det samme: hvor det ble av deg, min datter? Jeg svarte at jeg er fortsatt her, men jeg må få gå veien jeg vil gå uten at du stopper meg, men jeg vil veldig gjerne ha deg med på veien som min nr 1 støtte person med både tips og råd.
    For det er det vi har foreldre til. De har levd et liv før oss og mest sannsynlig opplevd det vi skal og har opplevd. Vi er ikke kopier av foreldrene våres, vi er våres egne personer. Du må derfor huske å alltid gjøre det som gjør deg lykkelig og ikke det som gjør andre lykkelige.

    OG ikke minst, aldri gi opp. Hold i håpet om bedre dager, så vil du se bedre dager komme. Å gi opp er et så lett valg for det er "rett foran deg", men du må ikke glemme alle de andre som ikke er "rett foran deg" som elsker deg og setter pris på at du er du. For i denne verden vi lever i idag er folk utrolig dårlig på å vise at de setter pris på hverandre.

    Klem

  • Jegstøtterdeg! 2 dager siden #2

    Hei! Jeg føler akkurat det samme som det du føler, og det er ingen god følelse... mamma har også spurt meg om hvor jeg ble av mange ganger, men du må aldri miste håpet ditt! Jeg vet det er dritt og vondt, og jeg har også hatet mamma flere ganger, men du må ikke glemme de som er glad i deg! Og som oftest vil de bare det beste for deg selv om det kommer ut litt feil... jeg får også femmere og seksere, men hun mener også det ikke er bra nok, men så lenge du gjør ditt beste og ikke sliter deg ut er det bra nok!!!! Tenk på de som er glad i deg og støtter deg! Stå på med meg! Vi klarer det sammen❤️
    Klem fra en som støtter deg 100%❤️