Temasider /  Forhold og relasjoner / Krangling og konflikter
Dekorbilde grønn strek

Krangling og konflikter

Noen «krangler», andre «diskuterer» eller er «uenige». Alle gjør det iblant, og som oftest er det ikke farlig.


Det oppstår konflikter og krangler i de fleste forhold, enten det er snakk om venner, i familien, på håndballaget eller på jobben. Noen konflikter er store, andre er mindre, noen er alvorlige, og av og til er det kanskje bare en filleting som kan få oss til å sprekke.

Det er ikke farlig å krangle

Å krangle eller bli sint er ikke farlig. Stort sett er det sunt å få si ifra og vise sinne når du opplever noe som er irriterende, urettferdig eller vondt. En konflikt eller en krangel er en helt naturlig del av det å leve sammen og en av mange måter som vi mennesker kommuniserer på.

Lærer å tåle hverandre

Etter hvert som vi utvikler oss, blir vi som oftest flinkere og flinkere til å forholde oss ulike typer mennesker. Ikke minst lærer vi mye om hvordan vi selv reagerer i ulike situasjoner. Det å krangle eller være i konflikt med noen er en del av dette. Kanskje kan vi si at det å krangle er en måte vi øver oss på å tåle andre mennesker. Når vi krangler kan vi lære å kjenne våre egne grenser samtidig som vi lærer hvor andres grenser går. Vi lærer å forholde oss til andres meninger og vi lærer hvordan vi skal argumentere for våre egne.

Å krangle for å bli selvstendig

Når man er ungdom er det for eksempel veldig vanlig å protestere og diskutere med foreldrene sine, som for eksempel om innetider, skolevalg, kjærester eller politikk. Det er en del av det å bli selvstendig: Å finne ut hvem man er og hva man står for. Da kan det lett bli litt krangling hjemme. Men faktisk er det sånn at mange voksne fortsatt kan krangle med foreldrene sine, selv om de ikke lenger er ungdommer. Kanskje det betyr at vi jobber med å bli selvstendige hele livet?

Temperament har mye å si

Noen krangler mer enn andre. Andre gjør alt de kan for å unngå en krangel. Noen er veldig hissige og hever stemmen eller slår i bordet, mens andre er av den rolige sorten. Dette avhenger av hva slags temperament vi har, som vi i denne sammenhengen kan si at handler om hva som er vår typiske følelsesreaksjon. Her er vi mennesker veldig forskjellige. Noen blir kjempeirriterte bare de leser i avisa eller må noen som somler. Andre er supertålmodige, både når det gjelder somlekopper og hissigpropper. Og så har du noen som oftere blir lei seg enn sint. I én og samme familie kan du lett finne mange forskjellige typer temperament.

Vi krangler på forskjellige måter

For en som ikke er så hissig selv, kan det å diskutere eller krangle med en som er mer hissig kanskje føles litt skummelt. Kanskje er det mye veiving med armene og eller streng stemmebruk. Men for en som lett blir sint, kan det at den andre virker rolig kanskje oppfattes som at han eller hun ikke gidder å ta en viktig diskusjon (for hissige mennesker kan selv dét være irriterende). Men den ene måten å krangle på trenger ikke å være mer riktig enn den andre (så lenge vi husker å respektere hverandre, selv om vi krangler og er uenige). Men det kan kanskje være greit å bli enige om noen krangleregler, sånn at begge tar hensyn til hverandre.

Forresten: Det finnes mange hissigpropper som har lært seg at de ikke kan fly i taket for hver minste ting. Og så finnes det en del mennesker som prøver å vise litt mer sinne, fordi det føles godt eller gjør det lettere å si ifra.

Vonde krangler

Det er viktig å skille mellom krangler og konflikter som er vanlige og som går over, og de kranglene som kan skade og såre. Noen ganger må vi for eksempel forholde oss til mennesker som er stygge mot oss og erter for å starte en krangle. Andre ganger opplever vi konflikter i familien som er virkelig vonde. Ved skilsmisse og samlivsbrudd hender det for eksempel at foreldre kan si stygge ting til hverandre som sårer både de voksne og barna. I andre familier er det vold eller rus som gjør det vanskelig å fungere på en god og trygg måte.

Si fra!

Hvis foreldrene krangler om eller diskuterer noe som angår deg eller noe du også er opptatt av, kan det være ekstra vanskelig hvis du ikke får si hva du mener. Men når det er diskusjoner som handler om ting som angår alle i familien, bør også barna få si hva de mener. Dessuten er det faktisk sånn at foreldrene dine har plikt til å høre på deg før de tar avgjørelser for deg.

Om de ikke vil høre, kan du skrive det på en lapp. Hvis du vil øve deg på hva du skal si eller skrive kan du gjerne ringe eller chatte med oss.

På Barneombudet sin hjemmeside finner du forresten en ordentlig fin liste med tips til hvordan du kan gå fram når du skal snakke med en voksen: "Den vanskelige samtalen med en voksen".